Nytt debattinnlegg fra Post doc i Forhelse Smiti Kahlon

Bilde av forsker og psykolog Smiti Kahlon

Post doc i Forhelse Smiti Kahlon skriver klokt om ungdoms tilgang på helsehjelp via Smapchat AI.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

SFI

Ungdom får tvilsom helsehjelp fra Snapchat AI

Les mer

Forhelse-forskere på seminar hos Direktoratet for e-helse

Bilde av Vidar Halsteinli og Jørn Heggelund i diskusjon med representanter fra Direktoratet for e-helse

Fredag 3. mars deltok Jørn Heggelund og Vidar Halsteinli fra arbeidspakke 2 i et miniseminar hos Direktoratet for e-helse med tema «Helseøkonomisk evaluering av digital helsehjelp».

Jørn og Vidar innledet om «Digitale helsetjenester – evaluering av kostnad-nytte og implementering i en klinisk setting» og brukte Mamma Mia og eMeistring som eksempler, mens Pernille Parmer og Erling Nordheim Faugstad snakket om Direktoratet for e-helse sitt arbeid med å identifisere og måle nytte og kostnader. Seminaret ble ledet av seniorrådgiver Jon-Torgeir Lunke fra det helsefaglige rådet i direktoratet. Et gjensidig nyttig seminar!  

Her kan du lese mer om arbeidspakke 2

Årsrapport 2022

Bilde av forsiden til Forhelses årsrapport

Årsrapporten for 2022 er klar! Her får du en oppsummering av fjoråret innenfor sentrale områder i senteret.

Du finner den her

Foreløpig kostnadsvurdering av Mamma Mia appen

Bilde av logoen til Mamma Mia appen

Det er nylig foretatt en preliminær kostnadsvurdering av potensielle langtidseffekter av Mamma Mia appen. Mamma Mia er et forskningsbasert selvhjelpsprogram som fremmer helse og trivsel for mor, barn og partner under graviditeten og etter fødsel. Både når alt går som en drøm og når livet er litt vanskelig. Mamma Mia er et godt eksempel på kunnskapsbasert praksis hvor forskere, brukere, klinikere og næringspartnere har samarbeidet om utvikling og effektevaluering av programmet, som har vist en effekt på depresjon og velvære i svangerskap og barseltid. 

Under pandemien ble det tydelig at det er behov for digitale helsetjenester som kan supplere helsevesenet og Mamma Mia var ønsket som en integrert del av den ordinære svangerskaps- og barselomsorgen, både av helsestasjonstjenesten og kvinnene selv. Helsedirektoratet ønsket derfor å gjøre Mamma Mia tilgjengelig for alle gravide og tok lisens i 2021 slik at alle gravide og barselkvinner kunne bruke tiltaket gratis. Lisensen går nå ut og i den forbindelse gjorde forskere ved Forhelse og RBUP en preliminær kostnadsvurdering for å underbygge viktigheten av en videreføring av Helsedirektoratets satsning på Mamma Mia.

Hvis du vil lese hele notatet kan du klikke på Les mer under

Arbeidspakke 2
SFI

En fortsatt bred tilgang på Mamma Mia-app’en vil gi verdifull ny kunnskap og erfaring

Les mer

Voksne med ADHD har god effekt av nettbasert psykologisk selvhjelp

Eksempelbilde fra behandlingsprogrammet Min ADHD

En ny studie gjennomført hos Forhelse viser at voksne med ADHD har god effekt av nettbasert psykologisk selvhjelp.

Mange voksne med ADHD har utfordringer i hverdagen, men det er få psykologisk tilbud som kan gi dem den hjelpen de har behov for. Derfor har forskere ved Forhelse og INTROMAT utviklet en nettbasert psykologisk intervensjon for voksne med ADHD. Teamet som utviklet intervensjonen bestod av psykologer, kliniske forskere, IT-forskere og erfaringskonsulenter. I tillegg ble det lagt stor vekt på innspill fra voksne med ADHD i utviklingen av innholdet og eksempler i programmet.

Intervensjonen bygger på generelle prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi og goal management trening. Totalt har programmet syv moduler, som dekker syv ulike temaer. I hver modul får man høre historier og erfaringer fra mennesker med ADHD. Programmet tilbyr også psykoedukasjon, teknikker og verktøy som kan hjelpe voksne mennesker med ADHD å håndtere hverdagen på en bedre måte. Det er samarbeidspartneren Youwell som leverer den digitale plattformen til programmet.  

De sentrale spørsmålene i studien var om det psykologiske selvhjelpsprogrammet kunne redusere ADHD symptomer og øke livskvalitet, om det var trygt å bruke, og om brukere var fornøyd med programmet.

Den randomiserte studien viser effektiviteten av det nettbasert psykologisk selvhjelp programmet ved å vise pålitelige og statistisk signifikante forbedringer i selvrapportert ADHD-symptomatologi og livskvalitet. Disse effektene ble opprettholdt ved 3 måneders oppfølging. Behandlingstilfredshet var tilfredsstillende, nesten 80% av deltakere i intervensjonsgruppe indikerte at de var fornøyde eller veldig fornøyde med intervensjonen, og 88 % indikerte at de ville anbefale intervensjonen til en venn. Konklusjonen er at programmet kan være egnet for bedre håndtering av ADHD-symptomer hos voksne i primærhelsetjenesten og som en lavintensitetsintervensjon for voksne med ADHD i hele befolkningen. Teamet bakk det programmet håper at flere kan få benytte seg av tilbudet i fremtiden.

Lese hele forskningsartikkelen ved å klikke på Les mer under

SFI

A self-guided internet-delivered intervention for adults with ADHD: Results from a randomized controlled trial

Les mer

Kunstig intelligens kan forutsi hvilke pasienter som vil avbryte nettbasert behandling

Jim Tørresen og Ulysse Côté-Allard har gjennomført et forsøk på bruk av algoritmer til å forutse hvilke pasienter som er i faresonen for å avslutte behandling via internett.

I over 20 år har det vært forsket på effekten av terapeutveiledet nettbasert behandling for voksne med angst og depresjonslidelser. Internasjonal og nasjonal forskning viser positive effekter av veiledet nettbasert behandling for voksne med mild og moderat angst og depresjon, og effekten er på linje med ansikt til ansikt behandling. I Norge blir veiledet nettbasert behandling tilbudt blant annet av eMeistring https://helse-bergen.no/emeistring som nå er etablert i spesialisthelsetjenesten i alle helseforetakene. Like lenge som det har pågått forskning på om nettbasert behandling virker, har det vært forsket på hvem det passer for. Det er en utbredt misforståelse av nettbasert behandling kun passer for de unge, med milde og avgrensede symptomer. Dette stemmer ikke. Tvert imot har ikke forskningen kunnet identifisere kjennetegn ved pasienten som kan predikere om nettbasert behandlingen vil ha effekt eller ikke.

Et relativt nytt spor i forskningen er å undersøke pasientens bruk av det nettbaserte programmet, og gjennom dette identifisere de som trenger mer eller mindre grad av støtte. I denne saken i Dagens medisin presenterer professor Jim Tørresen og Ulysse Côté-Allard, Universitetet i Oslo, hvordan de brukte anonyme påloggingsdata fra eMeistringsprogrammene for å predikere hvem som fullfører og ikke fullfører behandlingen.

Les hele saken ved å klikke på Les mer under

SFI
eMeistring

Kunstig intelligens kan forutsi hvilke pasienter som vil avbryte nettbasert behandling

Les mer