Forskningstema

Angst

Det finnes ulike angstlidelser i diagnosemanualene, der F40 Fobiske lidelser slik som sosiale fobier, og F41 Andre angstlidelser slik som panikklidelse og generalisert angstlidelse er de vanligste. Angslidelser fører til vansker i hverdagen slik som kroppslig aktivering, tanker om mulige farer, unngåelse av angstfremkallende stimuli, og uhensiktsmessig fryktrespons som ikke er knyttet til reell fare. Angstlidelser hos ungdom skaper betydelig belastning, og har sammenheng med dårligere sosial fungering, dårligere prestasjoner og fungering på skolen, og økt risiko for å utvikle andre angstlidelse og depresjon. Ungdommene kan også kjenne på generell redusert livskvalitet, søvnvansker og har økt risiko for å utvikle rumiddelmisbruk.

Målet med behandlingen er å gi kunnskap om mestringsstrategier og øke ungdommenes tro på egen mestringsevne. Vi ønsker å øke deres motivasjon for behandling, og redusere engstelse og stigma knyttet til hjelpesøkende atferd. Behandlingen skal hjelpe ungdommene ved å gi kunnskap om søvnhygiene og andre gode vaner, og redusere unngåelse og begrenset livsutfoldelse. Behandlingen skal også hjelpe ungdommer som sliter med lav mestringstro i sosiale situasjoner slik at de kan oppleve økt mestring i skole og i sosiale situasjoner.

Helse Stavanger har i arbeidspakke H4 Angst ansvaret for å utvikle digital behandling og selvhjelp for angstlidelser som kan taes i bruk via www.ung.no.  Gjennom brukersentrert tilnærming vil vi søke å få et godt nok innblikk i hva brukerne ønsker å legge vekt på i en digital behandling for angst. Vi inkluderer derfor både personer med egenerfaring, behandlere i kommune- og spesialisthelsetjeneste, helsesykepleiere, foresatte og andre for å få innspill før og under utviklingen. I Stavanger har vi også inngått et samarbeid med en videregående skole, for å inkludere ungdomsgruppen i utviklingen.

Arbeidspakke H4 Angst ledes av Lars Øhlckers, som sammen med Majen Bjerke og Pia Haug Rygg, forskere, innholdsutviklere, referansegruppe og fokusgruppe vil utvikle, teste og evaluere den digitale behandlingen og selvhjelpsintervensjonen.

ADHD

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en nevroutviklingsforstyrrelse som man lever med, og som dermed krever at man gjennom livet finner gode mestringsstrategier for seg selv. Denne forstyrrelsen finnes hos barn, ungdom og voksne, og hos alle kjønn. Foreløpig ser vi at flere gutter enn jenter får denne diagnosen. Kjernesymptomer for ADHD er oppmerksomhetsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet, og disse kan forekomme i ulik grad mellom individer. Disse kjernesymptomene får utslag i ulike vanskeligheter i livet. Noen kan bli lett distrahert, noen har vanskelig for å komme i gang med oppgaver, mens andre opplever tankekjør eller en uro i kroppen. Mange opplever i tillegg emosjonelle og sosiale vansker, eller mer generelle atferdsvansker eller kroppslige vansker. Disse utfordringene kan også komme til uttrykk på ulikt vis gjennom livet.

I arbeidspakke H3 ADHD skal vi utvikle et mestringsverktøy som skal hjelpe ungdom mellom 13-15 år med å forstå og håndtere sine utfordringer knyttet til sin ADHD. Gjennom kunnskapsbasert brukermedvirkning vil vi undersøke hvordan ungdommene opplever sin hverdag med ADHD, hva som gjør hverdagen vanskelig, og hva de selv kunne ønske at de fikk hjelp til for å oppleve å mestre sin ADHD. Vi vil også undersøke erfaringene hos de som skal hjelpe, og hos foreldre til ungdom med ADHD.

Målet med den digitale behandlingen og selvhjelpsintervensjonen, som vi skal utvikle og gjøre tilgjengelig via www.ung.no, er å gi økt kunnskap og forståelse av ADHD til personer diagnostiert med denne tilstanden og til deres pårørende. Gjennom programmet ønsker vi at ungdommen skal opplever reduserte symptomer av ADHD i hverdagen, og dermed bedre fungering i hverdagen hjemme, bedre trivsel og mestring. Vi ønsker å forhindre utvikling av tilleggsvansker, og at ungdommene kan lære å ta i bruk ressurser på best mulig måte. Dette vil vi undersøke gjennom å involvere brukerne underveis med brukertesting, og vi vil gjøre en klinisk effektstudie av den digitale behandlingen våren 2024.

Arbeidspakke H3 ADHD ledes av Lisbeth Sandtorv fra Helse Bergen. Phd-stipendiat Maren Storetvedt jobber sammen med forskere, innholdsutviklere, klinikere og ressursgruppe fra Klinikk Psykisk Helsevern for Barn og Unge i Helse Bergen for å utvikle, teste og evaluere den digitale behandlingen og selvhjelpsintervensjonen.

Depresjon

Arbeidspakke 2 omhandler utvikling av behandling og selvhjelp for ungdom med depresjon. Denne arbeidspakken er foreløpig satt på pause fram til høsten 2023.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er en gruppe alvorlig psykiske lidelser som består av fire hovedkategorier:​ anorexia nervosa, bulimia nervosa, overspisingslidelse​ og uspesifisert spiseforstyrrelser . Sentralt i de ulike lidelsene står en kognitiv forstyrrelse, hvor viktigheten av vekt, kroppsfigur og kontroll overvurderes.

Sykdommene debuter ofte i 14-16 års alderen, et utviklingsstadium hvor løsrivelse fra foresatte, etablering av nære relasjoner og utdannelse er viktig.​ En spiseforstyrrelse kan være langvarig og er assosiert med høyt lidelsestrykk, betydelige somatiske problemer og høy mortalitet. Tross et høyt lidelsestrykk er pasienter med spiseforstyrrelser vanskelig for hjelpeapparatet å identifisere og behandle.​ Mange pasienter venter lenge med å søke behandling grunnet stor ambivalens til endring. Lidelsene genererer ofte følelser av skam eller frykt for stigma og sosial stereotyping, noe som bidrar til å skape barrierer for behandling. ​

Bare 23% av individer som fyller kriteriene for en spiseforstyrrelse søker behandling. Bruk av teknologi i behandling av spiseforstyrrelser kan være en måte å øke tilgang til helsetjenester, komme tidligere til og gi like god eller bedre effekt av behandlingen enn det vi har sett så langt. 

​Fokus i denne arbeidspakken blir å utvikle, teste og evaluere en digital behandling for spiseforstyrrelser hos ungdom, samt å utvikle en selvhjelpsversjon som kan taes i bruk via www.ung.no . Gjennom brukersentrert tilnærming vil vi søke å få et godt nok innblikk i hva brukerne ønsker å legge vekt på i en digital behandling for spiseforstyrrelser. Vi inkluderer derfor både personer med egenerfaring, behandlere i kommune- og spesialisthelsetjeneste, helsesykepleiere, foresatte og andre for å få innspill før og under utviklingen. Den kliniske effekten vil testes i en studie som starter i 2024.

Arbeidspakke H1 Spiseforstyrrelser ledes av Ester Espeseth fra Helse Fonna, mens phd-stipendiat Guri Holgersen jobber med klinikere, innholdsutviklere og ressursteam for å utvikle, teste og evaluere den digitale behandlingen og selvhjelpsintervensjonen. Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Bømlo kommune m.fl. samarbeider om prosjektet.