Call for abstracts

28. november arrangerer Nettverk for Implementeringsforskning (NIMP) konferanse i Oslo.

NIMP-konferansen er for alle som er interessert i implementeringsforskning og implementeringskunnskap. Målet med NIMP-konferansen 2022 er deling av forskingsbasert implementeringskunnskap og implementeringspraksis i Norge. I tillegg blir det en møteplass for forskere, praktikere, beslutningstakere og andre som er interessert i implementering.

I år prioriterer de abstrakts fra både implementeringsforskning og implementeringspraksis, og særlig bidrag som fremmer bruk av forskningsbasert implementeringskunnskap og innovative tilnærming.

De ønsker å invitere til abstrakts for muntlige presentasjoner og postere.

Ønsker du å delta?

Send en kort oppsummering (maks 300 ord) med følgende innhold:

Tittel
Bakgrunn og metode/prosess
Resultat/konklusjon/læringspunkter.

Abstrakt sende som vedlegg til stale.gerhard@fus.no. Innsenderen vil motta en e-post fra NIMP med beslutning i god tid før konferansen.

Innleveringsfrist for abstrakts er 29.08.22.

Se NIMP sin FB side for mer info: Nettverk for Implementeringsforskning (NIMP) | Facebook

– Meir universell utforming for alle

I Noreg har ein eit krav om universell utforming i digitale tenester, men under Forhelse si fellessamling i mai kom det fram at ein framleis har ein lang veg å gå.

Universell utforming var eit av tema som vart tatt opp under Forhelse si fellessamling i mai. Senteret hadde invitert Kristin Skeide Fuglerud, sjefsforskar og leiar for faggruppa for Digital inkludering ved forskingsinstituttet Norsk Regnesental og Christian Thon, IKT-rådgivar i Norges Blindeforbund, til å snakka om utfordringane med universell utforming i digitale tenester.

– Det er viktig med universell utforming for at alle skal kunne ta del i informasjonssamfunnet. Det handlar om sjølvstendekjensle og eigenmeistring, sier Fuglerud som også er førsteamanuensis på Universitetet i Sørøst-Norge i Senter for helse og teknologi.

– Eg tenkjer det er viktig med universell utforming for at alle skal få delta på lik linje. Det er nok utestenging frå før om ein ikkje skal ha det på eit digitalt område også, legg Thon til, som blant anna med universell utforming av app’ar og nettsider.

–Kva håpar de kjem du av denne samlinga med fokus på universell utforming?

– Meir universell utforming for alle – det er det som må koma ut av denne samlinga, seier Thon.

– Og at det skal gje meir berekraftige tenester og auke kvaliteten slik at fleire kan bruka tenestane, legg Fuglerud til.

Bestillarkompetanse og kunnskap er nokre av barrierane

Ifølge Thon er mangel på kunnskap og erfaring ei av årsakene til at ein ikkje lukkast med universell utforming.

– Ei anna barriere er beststillerkompetanse. Om dei som bestiller ikkje sjekkar at det er universell utforming så blir det fort nedprioritert, seier Fuglerud.

Fuglerud seier også at det er viktig å hugse at som med alt anna innan IKT er universal utforming eit kontinuerlig arbeid som må bli vedlikehald og utviklast.

– Ja, gamle løysingar er ofte ei barriere. Ein gløymer at det må oppdaterast. Når det gjeld barrierar for brukaren så tenkjer eg at kunnskap er sentralt. Ein er kanskje 80 år og får ein dings, det er ei stor utfordring for mange, seier Thon.

Brukarane må involverast

Ifølgje Thon og Fuglerud finst det fleire områder som kan skapa problem for brukaren. Blant anna kan pålogging bli eit problem då det er vanskeleg å bruka Bank-ID dersom ein ikkje er norsk statsborgar eller under 16 år.

Kristin Fuglerud heldt innlegg om universell utforming på fellessamlinga til Forhelse

– Når ein jobbar med universell utforming er det å involvera brukarane kjempeviktig. Ein ting er teknisk tilgjengelegheit, om den følgjer ein standard så er den universelt utforma i teorien, men for å verkeleg vera universell så må ein involvera brukaren. Ein burde gjerne ha med fleire brukarrepresentantar på generell basis og samarbeida med interesseorganisasjonar, seier Fuglerud.

-Eg trur det er lurt å kunne visa folk korleis systema vert brukt av dei det gjeld. Når ein skal designe ein butikk så må butikken ha ein fin flyt. Men om eg har funne vegen inn i butikken gjennom lageret – kor brukarvennleg er løysinga då? Det å sjå løysinga bli rive litt i filler av brukarane kan vera ein augeopnar for mange, legg Thon til.

Dei legg begge til at ein ikkje må gløyme honorering av brukarane. Dei blir ofte forventa å jobba gratis, men fleire bør legge til rette for at dei får betalt for jobben dei gjer då dei er ekspertane på sine utfordringar.

Råd frå Kristin Fuglerud om korleis ein kjem i gang med universell utforming i forskingsprosjekt: Når ein skal sikra universell utforming i forskingsprosjekt er det lurt å starte med å sjekka at ein held lovkrava, det vil sei WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) før ein konsulterer med brukarane. WCAG er retningslinjer for korleis digitalt innhald kan gjerast lettare tilgjengeleg for personar med funksjonsnedsettingar, og eldre med aldersrelaterte funksjonsutfordringar. Når ein har følgt desse retningslinjene er det viktig å også få brukarevalueringar for å sikre nytteverdi. Ein kan komma i kontakt med brukarar gjennom interesseorganisasjonar og råd.

Besøk av eksperter fra Scientific Advisory Council til Forhelse

Den 19. og 20. mai fikk Forhelse storfint besøk av forskere fra Scientific Advisory Council (SAC). Det ble to dager preget av nyttige og gode samtaler om digitale helsetjenester.

De tre ekspertene var professor Nick Titov ved Macquarie Universitet i Australia, Professor Heleen Riper ved Vrije Universitet i Amsterdam og Professor Lee Ritterband ved Virginia Universitet. Hensikten med besøket var å få innspill og faglige diskusjoner rundt senterets arbeid med ulike forskningsprosjekter.

-Vi har vært veldig heldige med SAC-ekspertene våre som har delt generøst av sin årelange erfaring med utvikling av, og forskning, på digitale helsetjenester, sier senterleder Tine Nordgreen.

Senterleder, Tine Nordgreen, åpnet samlingen med å introdusere forskerne til senteret og forskningen, og gi de innsikt i hvilke utfordringer Forhelse ønsket å få innspill på.

Forskningen i Forhelse er delt inn i ulike arbeidspakker og flere av disse ble presentert under samlingen.

Les mer om arbeidspakkene her.

Ledere fra arbeidspakkene og Phd’er deltok på samlingen og bidro med å presentere arbeidspakkene og forskningen som er tilknyttet til disse. Underveis fikk de nyttige innspill, spørsmål og tilbakemeldinger fra ekspertene og de andre deltakerne.

Dag en ble avsluttet med en paneldebatt om teamene i arbeidspakkene.

På dag to hadde Forhelse invitert forskningsprosjekt som relaterer til arbeidet i senteret. Ett av disse var det nylig oppstartende prosjektet UngMeistring.

Les mer om UngMeistring her.

UngMeistring er et prosjekt som skal rette seg mot ungdom med ulike psykiske lidelser og ungdomsgruppen som brukere av digitale helsetjenester ble spesielt diskutert. I tillegg deltok Solli DPS med sitt prosjekt eMeistring – Helse og arbeid, som ble presentert av Henning Monsen.

Samarbeidet mellom SAC og Forhelse vil fortsette tett i årene fremover ved at SAC følger opp senteret med halvårlige rapporter og digitale møter, samt et nytt fysisk møte om to år.

Se flere bilder fra dagen under.

Satser for fullt på digitale helsetjenester for ungdom

Forrige uke var representanter fra UngMeistring i Oslo for å ha fagdag med Helsedirektoratets DIGI-UNG. De er en av partnerne i UngMeistring og har som mål å gjøre det lettere for ungdom å få tilgang til digitale helsetjenester.

DIGI-UNG ønsker at ungdom enkelt skal finne informasjon og tjenester på ett samlet sted, fremfor å lete i en jungel av offentlige virksomheter. Et av tilbudene i DIGI-UNG vil etter hvert bli selvhjelpsintervensjonene som skal utvikles av UngMeistring.

Les mer om UngMeistring her.

DIGI-UNG har i dag syv prosjekter som alle retter seg om ungdom. Disse er Søk, Chat og e-læring som finnes på ung.no, DigiFastlege, DigiHelsestasjon, Rettighetsautomaten, Ungdommens tjenesteportal, Snakk om PSA/SSA og UngMeistring.

Les mer om prosjektene her.

12.mai var disse syv prosjektene samlet for å bli kjent og lære av hverandre. UngMeistring stilte sterkt med tre deltakere; post.doc Thomas Potrebny, stipendiat Guri Elise Holgersen og prosjektleder Kristin Hogstad Bruvik.

– Vi gledet oss over muligheten til å møte andre som arbeider med digitale tjenester rettet mot ungdom, og knytte kontakter som kan komme prosjektet til gode de neste fire årene, sier Kristin Hogstad Bruvik, prosjektleder i UngMeistring.

Post.doc i eMeistring, Thomas Potrebny og prosjektleder Kristin Hogstad Bruvik i bli-kjent-øvelsen

Besøk av Helse- og omsorgsdepartementet og spennende gruppeøvelser

Fagdagen hadde et tettpakket og spennende program.

– Vi hadde besøk av Helse- og omsorgsdepartementet, fikk høre om løsningsarkitektur i DigiUng og Missions der vi skulle se for oss hvor DigiUng er om 10 år, og til slutt på dagen en skreddersydd gruppeøvelse der hver av de syv prosjektlederne fikk tildelt en gruppe på tre personer fra de andre prosjektene som kunne noe som var relevant for en spesifikk problemstilling, forteller Bruvik.

UngMeistring meldte inn to problemstillinger til denne øvelsen; «hvilke erfaringer har prosjektene med bruk av spillmekanismer og interaksjon for ungdom 12-15 år og 16-18 år?» og «hvilke erfaringer har dere knyttet til lagring av personopplysninger og ulike sikkerhetsnivåer?»

– Vi var så heldige å få tildelt tre særdeles kompetente personer til dette arbeidet: Christian Elvsaas, Morten Nordanger og Robin Føyen. De delte villig med sin kompetanse og erfaring knyttet til sikkerhet, personvern, lagring av sensitive opplysninger, ROS-analyser og lovverk i egne DigiUng-prosjekter, sier Bruvik.

Videre samarbeid over Teams

Da prosjektleder Bruvik skulle legge fram resultatene av diskusjonen for resten av gruppen stod det bare ett punkt under Aksjonspunkter, nemlig Teams-møter.

– Hele dagen bar preg av åpenhet, varme og en vilje til å dele og samarbeide om å utvikle gode digitale tjenester for ungdom, sier Bruvik.

Bruvik forteller at prosjektdeltakerne fra UngMeistring oppnådde å bli kjent med andre som har lignende problemstillinger som de selv, og ikke minst lære av andre i sammen felt.

– Vi fikk knyttet nettverk som vi skal få stor glede av videre i prosjektet. Vi setter stor pris på å få delta i DIGI-UNG-programmet, sier Bruvik.

To nye nettbaserte behandlingar til eMeistring i Helse-Bergen

eMeistring har i samarbeid med DigiHub i Forhelse utvikla to nye nettbaserte behandlingar for personar med insomni og ADHD.

-Me i eMeistring er veldig fornøyde med resultata av dei nye programma for Insomni og ADHD. Me er også takknemleg for samarbeidet med Intromat/Forhelse og DigiHub, seier seksjonsleiar i eMeistring, Kjersti Skare.

Før jul starta arbeidet med å utvikla eit nettbasert behandlingsprogram for personar med insomni. Behandlinga og det faglege innhaldet er utvikla av Kerstin Blom, søvnekspert og forskar ved Karolinska Institutet i Stockholm. DigiHub har i samarbeid med Blom utvikla den visuelle profilen og det digitale innhaldet.

I tillegg til eit sterkt fagleg innhald og metode, er programmet utstyrt med ei digital søvndagbok, ei verktøykasse med informasjon og store mengder illustrasjonar og interaksjonar som skal fremja brukarmedverknad og læring hjå pasienten.

Begge behandlingane er modulbaserte som du ser eit eksempel på her.

Etter jul starta arbeidet med eit nettbasert behandlingsprogram for vaksne med ADHD. Det faglege innhaldet, og programmet, vart først utvikla av psykolog og forskar Robin Kenter, som også er arbeidspakkeleiar i Forhelse.

Behandlinga som Kenter først laga var eit sjølvhjelpsprogram som vart brukt i forsking i bruk av nettbasert behandling for vaksne med ADHD. Med tilbakemeldingar frå klinikarane i eMeistring har DigiHub gjort justeringar og endringar i programmet for at det skal kunne brukast med terapeutstøtte.

-Sluttproduktet er pedagogiske, brukarvennlige og moderne program som me gler oss til å ta i bruk, seier Skare.

ADHD-programmet brukar blant anna videoar som eit verkemiddel.

Ho fortel at dei planegg ein pilot av insomni-programmet etter sommarferien og håpar dei kan ta de i ordinær bruk i løpet av hausten 2022. Det gjeld også for ADHD programmet.

-eMeistring er eit godt tilbod og me ynskjer å nå ut til flest mogeleg pasientar med behandlinga vår. No når me får fleire behandlingsprogram, kan me tilby endå fleire pasientar behandling. Behandling for insomni og ADHD er etterspurt i helsetenesta og me har opplevd stor interesse rundt når programma kan takast i bruk. Me er spent på korleis dei nye programma blir mottatt av pasientar og kollega.

-Det har vore svært lærerikt og spennande å få jobba med eMeistring i utviklinga av desse programma, seier teamleiar i DigiHub, Ingeborg Kløve-Graue.

Ho fortel at det har vore viktig i utviklinga å få jobba med eMeistring som har brukt nettbasert behandling i fleire år, og få lære av dei.

-Samtidig trur eg dei har hatt nytte av vårt team som har ein tverrfagleg bakgrunn og kan bidra med å gjera programma både visuelt fine, men også brukarvennlege, seier Kløve-Graue.

Begge programma er laga på næringslivspartner Youwell sin plattform.

-I tillegg til eit godt samarbeid med eMeistring har det også vore viktig å ha ein stødig og innovativ næringslivpartner som Youwell med på laget, og eg håpar og trur dette vil vera program som blir tatt godt i mot, seier Kløve-Graue.

Møt lederen for arbeidspakke 4, Robin Kenter

Forhelse har til sammen fire arbeidspakker; effektivitet, kostnad-nytte, tidlig metodevurdering og implementering. Psykolog Robin Kenter er forsker og post doc, og er leder i arbeidspakke 4 Implementering.

Vi tok oss en prat med Robin om hva arbeidspakke 4 skal ha ansvar for i Forhelse og hva hun tenker om digitalisering av helsetjenester.

Hva er målet til arbeidspakken du er leder for?

–I første omgang er målet å forstå hva som fremmer og hemmer bruken og implementeringen av digitale psykiske helsetjenester på ulike nivå, sier Kenter.

Ifølge Kenter er PhD kandidat Beate Standal i Arbeidspakke 4 er allerede i gang med en kvalitativ utforskning av determinanter gjennom intervjuer og fokusgrupper med de som jobber med digitale helsetjenester. Ut i fra dette håper de å få svar på hva terapeuter og ledere trenger for å få en mer effektiv implementering og økt bruk av veiledet internettbehandling.

–Vi håper at det vi finner kan bidra til å gjøre veiledet internettbehandling tilgjengelig for flere som kan ha nytte av det. Gjennom intervjuene kan vi også få kunnskap om fremtidig bruk av skreddersydde implementeringsverktøy som støtter de arbeidet DPS’er og sykehus allerede er i gang med. Ved å bruke skreddersydde implementeringsstrategier, og forskning på effekten av disse, håper vi å kunne bidra til en mer bærekraftig og effektiv implementering. Dette kan føre til at nettbehandling blir et behandlingstilbud på lik linje med eksisterende tilbud, og at vi når ut til flere slik at terskelen for å søke hjelp blir lavere, sier Kenter.

Hvilken nytte tenker du dette vil ha for helsetjenesten og helsenæringen?

–Per i dag er mange i Norge godt i gang med å prøve og implementere digitale psykologiske helsetjenester. Noen får gode resultat, andre strever. Alle prøver seg frem på egenhånd, og det finnes lite kunnskap om effektive implementeringsstrategier når det kommer til psykologiske helsetjenester.

Å tilby en ny (digital) intervensjon krever ganske mye. Det kan for eksempel innebære at man må organisere seg på en helt ny måte, forholde seg til nye arbeidsprosesser, lære opp personell, tenke og handle nytt, og opprette nye aktiviteter. Innføring av digitale psykiske helsetjenester endrer den eksisterende måten å tilby helsetjenester og det gjør det mer komplekst, sier Kenter.

Kenter forklarer videre at i arbeidspakke 4 bruker de Normalization process theory (NPT) som fokuserer på normaliseringsprosessen i innføring av digitale psykologiske intervensjoner i helsevesenet. Teorien hjelper de å forstå digitalisering, utfordringer med å innføre digitale psykiske helsetjenester og organisasjonsendringer som helhetlig prosess.

–Digitale psykiske behandlinger viser seg å ha gode resultater i forskningsstadier og de er i tillegg skalerbare. Det kan gi flere et god tilbud, men da må vi vite hvordan vi gjør det på best mulig måte, og evaluere eventuelle feil og fallgruver i implementeringen. I tillegg er samarbeid viktig, slik at flere får nytte av kunnskapen. Forskningen som foregår i vår arbeidspakke kan forhåpentligvis effektivisere implementeringsprosessene og gi et bedre utfall. Økt kunnskap om innføring av digitale intervensjoner i eksisterende helsetjenester er relevant for både helsearbeidere, helsesektoren og samfunnet, legger Kenter til.

Hva håper du blir utviklingen innen digitale helsetjenester i årene fremover?

–Jeg tror digitalisering og innføring av ny teknologi er her for å bli. Jeg håper vi kan gå mot personalisert og adaptiv behandling, slik at rett behandling blir gitt til rett person, i rett tid. Jeg tror teknologi kan bidra til det. I tillegg håper jeg at teknologi kan bidra til å redusere behandlingstyngden, at pasienter/brukere ikke blir overlesset med f.eks. spørreskjema og rapportering av «hjemmelekser», men at teknologien kan hjelpe til ved bruk av sensor data og digital phenotyping, slik at det blir lettere for pasienten og behandleren å følge med på pasientens symptomer og fremgang i behandlingen, sier Kenter.

Hva tenker du er de største utfordringene med digitalisering av helsetjenester?

–De store utfordringene ligger trolig i implementeringsprosessen. Vi har vært ganske flinke å utvikle psykologiske intervensjoner, og har en måte å gjøre det på som gjør at sluttbrukerens behov og preferanser er med fra start til slutt.

I følge Kenter finnes det mange effektive og brukervennlige intervensjoner, men mange land sliter med å implementere det som et likestilt tilbud i helsevesenet. Ikke bare i Norge, men i hele verden viser det seg å være en krevende jobb og det er blitt ulike løsninger i forskjellige land.

Hva håper du blir sluttresultatet i Forhelse?

–Forekomsten av psykiske lidelser overstiger det helsetilbudet som finnes i dag. Det er altfor få som får tilgang til de psykiske helsetjenestene de trenger. Jeg håper inderlig at vi gjennom Forhelse kan gjøre kvalitetssikrede psykologiske helsetjenester lett tilgjengelig for de som trenger dem, legger hun til.

Les mer om Arbeidspakke 4 her.

Opningsseminar for UngMeistring

Denne veka var det duka for opning av UngMeistring. Fleire av partnerane var samla for å få informasjon om oppstart og vegen vidare.

UngMeistring er eit nytt prosjekt i Forhelse i samarbeid med fleire partnerar. Prosjektet sit hovudmål er å utvikla og evaluera åtte digitale nett- og spelbaserte sjølvhjelps- og behandlingsprogram for ungdom mellom 13 og 18 år. Desse programma skal ta for seg fire diagnosar; spiseforstyrringar, angst, ADHD og depresjon.

Prosjektet fekk tildelt 25 millionar kroner frå Norges Forskningsråd under Pilot Helse programmet. Helsedirektoratet har gjennom sitt prosjekt DigiUng kome med ytterlegare midlar, og er med som partnar i prosjektet. Prosjektet er leia av Helse Bergen og Kristin Bruvik er prosjektleiar.

UngMeistring har ein tverrfagleg og brei samansetting av samarbeidspartnerar:

Helse Bergen HF
Helse Fonna HF
Helse Stavanger HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Helsedirektoratet
Helse Vest IKT
Sjukehusinnkjøp
Universitetet i Bergen
Bømlo kommune
Attensi
Youwell
SkillUp AS

Prosjektleiar Kristin Bruvik var svært fornøyd med dagen;

Det var fint å sjå så stort engasjement hjå partnarane. Dette prosjektet vil utfordre nye sider ved nettbasert behandling som vi ikkje kjenner svaret på, mellom anna knytt til korleis ein skal ta i vare personvern for ungdom som ikkje har bank-id, seier Bruvik.

Ifølgje Bruvik har ein sett ei kraftig auke dei siste to åra i behovet for psykiske helsetenester for ungdom.

Det blir interessant å arbeide med brukarinvolvering for å forstå behova til ungdommane vi vil hjelpe. I prosjektet vil vi knytte saman teknologi og fagleg innhald på ein måte som engasjerer ungdommane og som gir ein positiv helseeffekt. Vi vil rette oss både mot digitale plattformer som ung.no der ungdommane kan finne hjelp på eigen hand, vi vil samarbeide med kommunane for å styrke deira tilbod til ungdom, og vi vil styrke spesialisthelsetenestene med digitale verktøy som kan hjelpe fleire meir effektivt, seier ho.

Opningsseminaret var prega av ein engasjert og kompetent gjeng med stor fagtyngde på ulike fagområder. I prosjektet vil det blant anna vera klinikarar frå BUP tenestane, næringslivspartnerar med erfaring i å utvikle digitale helseprogram og representantar frå både primær- og spesialisthelsetenesta.

Dersom du ynskjer å lesa meir om prosjektet kan du gjera det her.

Møt vår partner Mage-tarmskolen

Mage-tarmskolen holder til på Haukeland universitetssykehus og var de første i hele Norge til å opprette et digitalt behandlingstilbud i somatikken for pasienter med irritabel tarmsyndrom.

De er i gang med et studie der 2000 pasienter skal gjennom et 12-24 ukers opplærings- og behandlingsopplegg der pasientene blir veiledet gjennom fem tverrfaglige digitale moduler. Studiet sitt mål er å påvise nytteeffekter i form av forbedret livskvalitet, reduksjon av abdominale symptomer, gi ny kunnskap om tverrfaglig pasienttilnærming, samt danne grunnlag for et fremtidig nasjonalt prosjekt.

Data fra dette studiet skal også brukes i Forhelse for å se på prediktorer av godt utfall, som vil bli viktig kunnskap under implementering.

Vi tok oss en prat med gjengen bak om prosjektet og deres tanker om senteret.

Hva var deres motivasjon til å bli med i senteret?

Mage-tarmskolen er det første digitale helsetilbudet i somatikken. Behandlingstilbudet innebærer både det kroppslige og de psykiske aspektene ved det å leve med kroniske mage-plager.

For oss er dette behovsdrevet innovasjon og forskning med pasienten i fokus. Selv om denne pasientgruppen har et stort behov for helsehjelp er det ikke denne sykdommen farlig eller livstruende. Dermed står de nederst på prioriteringslisten til spesialisthelsetjenesten, og det er utfordrende både for pasient og helsepersonell.

Vi ønsker å øke kapasitet, kunne tilby vår kvalitetssikret informasjon og helsetjeneste likt, til alle i som trenger det i Norge, uavhengig av pasientens bosted eller sitt lokale sykehus. Vi ønsker også å kunne bidra til forskning på og utvikling av digitale helsetjenester men også være en del av et fagmiljø.

Hva er deres rolle/bidrag i arbeidspakken dere deltar i?

Vi er med i arbeidspakke 4, Implementering med Mage-tarmskolen på nett. Dette er det eneste bidraget fra somatikken i senteret.

I arbeidspakke 4 skal Mage-tarmskolen forske på hvordan de/senteret kan gjennomføre implementeringen på en god måte, kartlegge hemmere og fremmere, og forske på bærekraftig implementering.

Les mer om arbeidspakke 4 her.

Hvilke utfordringer ser dere for dere i prosjektet?

Ettersom det ikke finnes andre digitale løsning i somatikken har vi ikke hatt noe å lene oss på og mye er derfor nytt.

Det er viktig å få på plass gode finansieringsordninger for å sikre sykehusøkonomisk bærekraftighet. Det ble innvilget nye prosedyrekoder i 2021. Disse er viktige for å gi inntjening som er bærekraftig for sykehusdriften. Dette vil også kunne bidra til flere ressurser til prosjektet slik at pasienten får god oppfølgingen.

En utfordring for prosjektet er å identifisere hvem vårt digitale helsetilbud passer best for, og særlig hvem som får best utbytte av behandlingen. Dette er en heterogen gruppe som vil krever ulik og persontilpasset behandling og oppfølging. Det er satt av midler til et PhD prosjekt som skal kartlegge dette.

I tillegg skal dette PhD prosjektet forske på effektive måter å øke spredningen av den digitale behandlingen, kartlegging av barrierer og fasilitere implementering av programmet slik behandlingen blir tilgjengelig for flest mulig.

Hvorfor er digitalisering viktig i helsesektoren?

Etter hvert som resten av verden digitaliserer vil det være viktig at helsesektoren også er med på utviklingen.

Digitalisering gjør at vi kan tilby likt behandlingstilbud uavhengig av bosted. Det vil også kunne være kostnadseffektivt/ressursbesparende både for helsetjenestene og for pasientene.

Hva ønsker dere å oppnå i løpet av de 8 årene senteret skal eksistere?

Vi ønsker også å få til implementering og nasjonal bredding av Mage-tarmskolen. Ut 2023 er dette hovedsakelig et tilbud for pasienter i Helse-Vest.

Les mer om Mage-tarmskolen her.

Årsrapport 2021

Årsrapporten for 2021 er klar! Her får du en oppsummering av fjoråret innenfor sentrale områder i senteret.

Du finner den her.

Møt vår partner St.Olavs hospital

St. Olavs hospital er en av Forhelse sine eMeistrinspartnere. De har lang erfaring med digitale helsetjenester og har dette som et av sine hovedsatsningsområder.

Vi tok oss en prat med seksjonssjef i Nidaros DPS, Liv Sigrun Sættem Engvik, om deres arbeid og hvorfor de ønsket å være en del av Forhelse.

Les mer om Senter for eTerapi her.

Hva var deres motivasjon til å bli med i senteret?

Digitalisering er en av hovedsatsingsområdene til St.Olavs hospital. Målet er å utvikle og bruke digitale helsetjenester der det passer og gir verdi. Dagens teknologi har åpent et stort mulighetsrom for videreutvikling av våre helsetjenester. Nidaros DPS ved St.Olavs hospital etablerte Senter for eTerapi i samarbeid med Helse Bergen i 2018. Vi ønsker å utvikle våre digitale helsetjenester og tenker det er viktig med et samarbeid på tvers av ulike helseforetak i den forbindelse. Forhelse, med mål om å øke bruken og effekten av digitale helsetjenester, ser vi som en god og viktig samarbeidspartner i dette arbeidet.

Hva er deres rolle/bidrag i arbeidspakken dere deltar i?

Senter for eTerapi, som tilbyr eMeistring for panikklidelse, sosial fobi og depresjon, skal bidra i arbeidspakke 2 og 4. Arbeidspakkene skal se på i hvilken grad veiledet internettbehandling er kostnadseffektivt og erfaringer og strategier for implementering. Det er sentrale fagpersoner knyttet til Senter for eTerapi ved Nidaros DPS som bidrar med erfaring fra senteret, fra implementering og tall fra drift.

Les mer om arbeidspakkene i Forhelse her.

Hvorfor er digitalisering viktig i helsesektoren?

Etterspørselen etter behandling for psykiske helseplager er økende i befolkningen og vi utfordres til å tenke annerledes. Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å kommunisere sikkert med pasienter på nye måter. Digitalisering er viktig for å utvikle bedre og mer fleksible helsetjenester og for å gi et mer likeverdig helsetjenestetilbud til pasientene uavhengig av hvor de bor. Digitalisering øker også pasientens samvalg, med mulighet for å velge digitale løsninger dersom pasientene ønsker dette. Samlet vil dette øke kvaliteten på helsetjenesten, bedre ressursutnyttelse og øke pasientilfredsheten.

Hva ønsker dere å oppnå i løpet av de åtte årene senteret skal eksitere?

Spørsmålene knyttet til kost- nytte og implementering er svært relevante i forhold til videre utvikling av den digitale helsetjenesten. Samarbeid med SFIet tenker vi vil gi oss verdifull informasjon og kompetanse knyttet til disse områdene. Vi ønsker at veiledet internettbehandling, eMeistring skal bli et bedre kjent behandlingstilbud i befolkningen, og at flere pasienter skal få tilbud om denne behandlingen. Vi ser også mulighetsrommet for å utvikle flere behandlingsprogram enten i form av veiledet internettbehandling for flere tilstander eller utvikling av digitale verktøy som støtte til ordinær behandling.