Avslutta INTROMAT med gode resultat

Måndag 6.desember var partnarane i INTROMAT samla for avslutningsseminar. Forskingsprosjektet vart starta i 2016 og har vore finansiert av Norges Forskningsråd som eit IKTPLUSS Fyrtårn.

Alle forskingspartnarane og dei tre industripartnarane brukte dagen på å legga fram resultat frå forskinga og innovasjonsaktivtetane i senteret, og takka kvarandre for lærerike og spennande år saman.

Sjå bilete frå dagen under:

Det var fleire spennande framlegg om kva som er kome ut av prosjektet. Noko av det som vart presentert var:

Smiti Kahlon presenterte funn frå studie om bruk av VR teknologi i behandling av prestasjonsangst hjå ungdom. Programmet er kalla Ung Spotlight og kan i dag finnast på Helsenorge.no.

Emilie Sektnan Nordby presenterte funn frå studie om digitalt behandlingsprogram for vaksne med ADHD. Dette programmet er no planlagt til bruk i eMeistring.

Sunniva Brurok Myklebust presenterte funn frå studie frå digitalt behandlingsprogram for dei som sliter med restsymptom etter depresjon. Dei er no i gang med ein ny studie og ser etter deltakarar.

Ragnhild Sekse og Sigrund Breistig presenterte sitt program, Gynea, som er laga for kvinner som har hatt gynekologisk kreft. Delar av dette behandlingsprogrammet er no å finne på Helsebiblioteket sine sider.

Petter Jakobsen og Andrea Stautland presenterte studie om bruk av digitale verktøy i overvaking av symptom på vaksne pasientar med bipolar liding.

I desse prosjekta er det mange og dyktige menneske som har stått på for at INTROMAT vart ein suksess. Her er dei som ikkje allereie er nemnt: 

  • Eirik Hansen
  • Jan Rasmus Sulebakk
  • Yngve Lamo
  • Andreas Rimala
  • Jim Tørresen
  • Eivind Flobak
  • Youwell
  • Robin Kenter
  • Suresh Mukhiya
  • Ulysse Côté-Allard
  • Jo Wake
  • Yngvar Sigmund Skaar
  • Minh H. Pham
  • Amin Aminfar
  • Ketil J. Ødegaard

Erfaringar i bruk av asynkron behandling av psykiske lidingar

Kjersti Skare og Tine Nordgreen presenterte sine efaringar i bruk av tekstbasert behandling i webinaret «Skrivende terapeut».

Tine Nordgreen leidde utviklinga av eMeistring i Helse Bergen og er senterleiar i ForHelse. Kjersti Skare er psykiatrisk sjukepleiar og seksjonsleiar for eMeistring i Helse Bergen.

Nasjonalt senter for e-helseforsking har denne hausten hatt ulike webinar om digital heimeoppfølging. Fredag 19. november presenterte Tine Nordgreen og Kjersti Skare sine erfaringar med bruk av rettleia internettbehandling.

I webinaret fortalde dei om eMeistring og deira tilbod. Der dei blant anna tilbyr internettbehandlingar for angst og depresjon

Behandlingane vart i første omgang basert på studie frå Sverige med liknande program. I tillegg har dei sjølv gjennomført studie i eMeistring som viser at behandlingane har god effekt.

I tillegg presenterte dei forsking på terapeutrollen og korleis behandlingsprogramma blir brukt.

Samspel med pasientane

-I bruk av internettbasert behandling er det klart at det blir ein avstand mellom terapeut og pasient, og den må me ta på alvor, seier Skare.

Nokon av utfordringane ved bruk av internettbehandling er blant anna at ein ikkje får «snakka ut» med pasienten, at ein ikkje kan bruke kroppsspråk og formidle engasjement på same måte.

-Avstanden kan også vera utfordrande for terapeuten, forklarar Skare.

Det kan for eksempel bli vanskelegare for terapeuten å hugse ansikt og person, og terapeuten vil ikkje kunne observere pasienten sitt non-verbale språk på same måte.

Ifølge Skare har kollega som jobbar ansikt til ansikt med pasientar utrykt bekymring for at terapeuten ikkje vil knytte emosjonelle band mellom terapeut og pasient når behandlinga er over internett.

-Men eit emosjonelt band er ikkje den einaste faktoren for ein vellukka behandling, seier Skare.

Ho fortel dei får tilbakemeldingar frå pasientane om at dei føler seg sett og ivaretatt og at det er viktig å hugse at dette er pasientar som sjølv har ønska å få behandling over nett.

Asynkrone meldingar

I eMeistring sine behandlingar er pasienten sitt arbeid knytt til innhaldet i programmet. Kommunikasjonen som blir brukt mellom terapeut og behandlar er det dei kallar asynkrone meldingar. Det vil sei at det kan ta opp til sju dagar mellom meldingar frå terapeut og pasient.

-Det er difor viktig å tenke over korleis me formulerer meldingane til pasientane, seier Skare.

Blant anna brukar dei opne spørsmål eller svarer på eigne spørsmål for å unngå at pasientane skal oppleve at det tar for lang tid å få svar.

I tillegg prøver dei å knytte spørsmål og svar opp til det pasienten jobbar med i behandlinga.

Mange spør ikkje terapeuten om hjelp

I slutten av behandlinga får alle pasientane moglegheit til å svare på spørsmål om korleis behandlinga har fungert.

– Me ser at spesielt på spørsmålet om dei ber terapeuten sin om hjelp, så svarar 20 prosent at dei ikkje gjer det, så det er noko me skal utforska vidare, seier Nordgreen.

I evalueringsskjemaet får dei også blant anna spørsmål om korleis det var å lese teksten og korleis dei opplevde kontakten med terapeuten.

Tilbakemeldingane sviser blant anna at pasientane:

  • Skulle gjerne hatt fleire fysiske møter
  • Skulle ynskja eg fekk svar oftare
  • Sikkert ein bra behandling, men det passa ikkje meg
  • For lite tid til å gjennomføra oppgåvene

I tillegg ynskjer pasientane at terapeuten spurde om korleis dei hadde det, og ikkje berre snakka om modulane i programmet, og at dei av og til var usikre på kva dei kunne spørja terapeuten om.

Vidare utvikling av tenesta

eMeistring jobbar kontinuerlig med å finne gode måtar å kommunisera med pasientane på og finne den riktige kommunikasjonsforma til kvar enkelt pasient.

-Det er viktig at me tilpassar oss og respekterer korleis pasienten kommuniserer, seier Skare.

eMeistring er i dag eit tilbod i Helse-Vest, Helse Sør-Aust og Helse Midt.

-Me har etablert eit kompetansenettverk på tvers av helseregionane for å sikra fagleg utvikling og dele erfaringar, seier Nordgreen.

Vil du høyre meir om eMeistring og om det å vera ein skrivande terapeut kan du sjå heile webinaret her.

Paneldebatt om digitale helsetjenester 6. desember

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er 258859959_10159793211900288_2900991796051931476_n-1-1024x746.jpg

Hvordan skal vi i Norge kunne gå fra frittstående helseapp’er til helhetlige digitale helsetjenester? INTROMAT inviterer til digital paneldebatt 6. desember kl 15:15-16:00.    I Norge satses det stort på digitale helsetjenester i offentlig og privat sektor. INTROMAT, et IKTPLUSS-prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, nærmer seg slutten og inviterer i den forbindelse til paneldebatt med sentrale og kloke aktører innen dette fagfeltet:  

  • Anne Kjersti Fahlvik, Norges Forskningsråd
  • Erik M. Hansen, Helse vest RHF
  • Robert Nystuen, Direktoratet for e-helse
  • Heidi B Aabel, CheckWare AS

Moderator : Senterleder Tine Nordgreen   Hvordan kan vi i Norge øke bruken av digitale helsetjenester, særlig innen psykisk helse? Og hva er de ulike aktørene sine visjoner og planer knyttet til å fremme utvikling, evaluering, og bruk av digitale helsetjenester i Norge?     Følg paneldebatten på Teams her.  

Kan VR-teknologi dempe angstsymptom?

VR-briller var ein av treningsmetodane INTROMAT prøvde i eit studie om digitale intervensjonar for ungdommar med prestasjonsangst.

Rundt 50 prosent av ungdom og vaksne som slit med prestasjonsangst kan utvikla generalisert sosial angst seinare i livet.  

Sosial angst er gjerne noko som oppstår i ungdomsalderen, og fleire av dei vaksne som søkte hjelp for angst i eMeistring i Helse-Bergen hadde hatt plager i 14 år før dei søkte hjelp.  

– Målet vårt med studie var å sjå på førebyggande tiltak og nå ut til ungdom før vanskane deira, med blant anna prestasjonsangst, spreidde seg til andre sosiale situasjonar, seier Smiti Kahlon ein av utviklarane av programmet UngSpotlight.  

Smiti Kahlon, PhD-kandidat

 INTROMAT i Helse-Berge starta to studie samtidig som dei utvikla sjølve kurset som ungdommen skulle bruka i behandlinga. 

Kurset vart kalla UngSpotlight og vart utvikla i samarbeid med Youwell som skaper verktøy for digitale intervensjonar.  

– Det har vore veldig spennande og lærerikt å utvikla kurset. Spesielt kjekt har det vore å utforma behandlingsverktøy på plattforma til Youwell, og ha eit tett samarbeid med dei, seier Kahlon.  

Psykologstudentar, erfarne psykologar med CBT-bakgrunn og ungdommar var også med i utviklinga. Dei fekk også god hjelp av Philip Linder, psykolog og forskar på det Karolinska Institutt i Sverige. Han har tidligare forska på bruk av VR-teknologi for vaksne og bruk av treningsmetoden på ungdom.  

– Brukarmedverknad har vore eit viktig fokus, og me har prøvd ulike behandlingar på ungdom før me starta inkludering av deltakarar. Ungdommen har også vore med å utforma intervensjonane undervegs og kome med tilbakemeldingar, fortel Kahlon.  

Var vanskeleg å få ungdommar til VR-studie  

I den første studien testa dei om VR-trening kunne fungera som ein treningsmetode for ungdom. Ungdommane gjennomførte ein 90-minutters treningssesjon på Haukeland saman med ein terapeut.  

Resultat frå studien viste at ungdom opplevde at treninga hjelpte dei, og at dei fekk mindre symptom på prestasjonsangst enn dei hadde før treninga. Symptoma heldt seg også stabile på tre månadars oppfølginga.  

– Det var vanskeleg å rekruttera ungdommar. Mest truleg fordi dei måtte møta fysisk på sjukehuset og snakka med ein terapeut, seier Kahlon.  

Den andre studien vart difor gjennomført som rein sjølvhjelp som ein fire-arma RCT med totalt 100 deltakar. Dei som deltok var i alderen 13-16 år og all treninga dei skulle gjera måtte dei gjera på eiga hand.  

Gruppe 1: Ungdom som kun fekk VR-trening 

Gruppe 2: VR trening som vart etterfølgt av nettbasert eksponeringsdel  

Gruppe 3: Nettbasert psykoedukasjon som vart etterfølgt av nettbasert eksponering (aktiv kontrollgruppe)  

Gruppe 4: Venteliste, etterfølgt av nettbasert psykoedukasjon (passiv kontrollgruppe)  

I denne studien fann dei at ein sjølvhjelpsversjon av VR-treninga var effektiv til å redusera prestasjonsangst-symptom og at deltakarane fekk mindre symptom enn den passive kontrollgruppa. Det var ikkje signifikante forskjellar mellom VR-gruppa og den aktive kontroll gruppa.  

– Fordelen her er skalerbarhet og at om me får lansert ein VR-applikasjon, som er på agendaen, så kan ungdommen lasta ned treninga til sine eigne VR briller. Då kan dei setta i gang på eiga hand utan å måtta oppsøka ein terapeut, seier Kahlon.

Dette seier Kahlon kan bidra til meir førebygging, mindre stigma for ungdom og at dei då tørr å ta imot hjelp når den er så lett tilgjengeleg.  

UngSpotlight i bruk på ung.no  

Medan INTROMAT utvikla programmet hadde Youwell eit leverandørmøte med Helsedirektorate/Digi-Ung i ein anbodskonkurranse om digitale verktøy.  

Dei la då fram UngSpotlight intervensjonen. INTROMAT vart kopla på, presenterte prosjektet og vann fram.  

– Etter det har det vore litt revideringar av programmet før me for ein månadstid sidan kom i mål og har gjort intervensjonen tilgjengeleg på blant anna ung.no, fortel Kahlon.  

Det er den nettbaserte sjølvhjelpsversjonen som er gjort tilgjengeleg, og ikkje VR-applikasjonen. Du kan sjå programmet her.  

Stor interesse for digitalt ADHD-kurs for vaksne

Det digitale treningsprogrammet MinADHD vart laga for vaksne over 18 år og etter to inntaksrundar til studiet fekk dei inn over 300 søkarar.

ADHD er ein diagnose med ein prevalens på 2-4% i den norske befolkninga. Dei som har diagnosen kan oppleva symptom som å vera ukonsentrert og impulsiv, men også ha ein utruleg kreativitet, energi og fleire andre positive eigenskapar.

– Mange tenkjer på ADHD som ein diagnose som er vanligast blant barn, men ADHD kan også medføra problem for vaksne. Mange vaksne med ADHD har utfordringar i kvardagen, men det er få tilbod som kan gje dei den hjelpa dei treng, seier Robin Kenter, post doc og leiar for studien.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er robin-1.jpg
Robin Kenter, post doc

Ho fortel at behandlingstilbodet til vaksne med ADHD i stor grad består av medikamentell behandling. Ifølge Kenter er det mange som har effekt av medisinar, men det er også ein stor del som ikkje kan eller vil bruka det.

– Me har laga eit sjølvhjelpsprogram kalla «MinADHD» for dei som ynskjer eit ikkje-medikamentelt tilbod seier Kenter.

Brukte ekte historier og videoar som verkemiddel

Studien og programmet vart laga i samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland sjukehus.

Teamet bestod av psykologar, kliniske forkarar, IT-forskarar og erfaringsekspertar. I tillegg la dei stor vekt på å snakka med vaksne med ADHD.

– I utviklinga av innhald og tema i programmet har me hatt spesielt stor nytte av innspel frå vaksne med ADHD. Dei vart våre ekspertar, seier Kenter.

Innhaldet i MinADHD bygger på generelle prinsipp frå kognitiv åtferdsterapi, dialektisk åtferdsterapi og goal managment treining. Totalt har MinADHD sju modular som dekker sju ulike tema.

I kvar modul får ein høyre historier og erfaringar frå menneske med ADHD. Dette vart visualisert gjennom videoar der skodespelarar fortale historier og delte erfaringar.

– Hensikta med MinADHD er å gje vaksne som har ein ADHD diagnose fleire reiskaper for å redusera symptom og handtera dei betre, seier Kenter.

Måtte stenga inntak til studie etter berre 48 timar

Dei hadde første inntak til studien i 2020, og trass i at ingen hadde høyrt om programmet tidligare, så fekk dei 120 deltakar etter ei veke.

I 2021 var det heile 198 som meldte seg på etter berre 48 timar då dei bad om nye deltakarar.

– Eg må sei eg er overraska over kor mange som gjennomførte programmet og svarte på spørjeskjema. Deltakarane våre har gjort ein kjempe innsats, seier Kenter.

Kenter fortel at dei har kjørt fleire studie dei siste åra med eit mål om å forbetra MinADHD. Resultat frå RCT-studien viser at deltakarane har fått signifikant betre merksemd og betre livskvalitet. Dei same svara har dei fått når dei har følgt deltakarane opp tre månader seinare.

I tillegg viser RCT-studien at dei fleste er fornøyd med tilbodet; 90% vil anbefala MinADHD til ein venn og 87% seier dei vil bruka det dei har lært gjennom MinADHD i tida framover.

– Vanlegvis ser ein eit mykje større fråfall i program som er reine sjølvhjelpsprogram, seier Kenter.

Kenter forklarer at det kan vera vanskeleg for alle menneske å forplikta seg til eit program og gjera endringar i livet. For vaksne med ADHD kan det vera ekstra utfordrande då dei kanskje i mindre grad klarar å konsentrera seg eller er meir impulsive.

– Dei har likevel klart å gjennomføra endringar i korleis dei handterer vanskar og problem, og gjera endringar i kvardagen sin, seier Kenter.

Håpar fleire kan få tilbodet i framtida

– Under utviklinga av programmet har me alltid hatt sluttbrukarane i tankane våre. Det er vårt store ynskje at dette programmet skal bli lett tilgjengeleg for alle som treng det, seier Kenter.

Det er ifølge Kenter mange som etterspør ikkje-medikamentelle tilbod.

– Me håpar vårt program kan bidra til å gjera evidensbaserte ikkje-medikamentelle tilbod lett tilgjengeleg for vaksne med ADHD, legg ho til.

Kenter og Tine Nordgreen, senterleiar i Forhelse, jobbar no med å få programmet godkjent for bruk i Helse-Bergen i samarbeid med Bjørgvin DPS og eMeistring.

Nytt team klar for å utvikla digitale helsetenester

Forskingsavdelinga i Divisjon psykisk helsevern ynskjer å gjera det lettare å utvikla og bruka digitale helsetenester innan både somatikk og psykiatri. Det skal det nye teamet DigiHub legga til rette for.  

F. v.: Terje Sandkjær-Hanssen, Runa Kongsvik, Toyha Vengsholt og Ingeborg Kløve-Graue

Kvardagen blir stadig meir digital, også i helsevesenet. IKTPLUSS-prosjektet INTROMAT har i fleire år jobba med å utvikla digitale intervensjonar for pasientar med psykisk sjukdom. Dette arbeidet skal no vidareførast i Forskingssenter for digitale psykiske helsetenester (Forhelse).  

Psykologspesialist, Tine Nordgreen, er forskingsleiar og forskinga blir gjort i samarbeid med sluttbrukarar, helsetenestene, næringslivet og andre forskarar.  

Målet for all aktivitet i forskingsmiljøet er å auka bruken av digitale helsetenester for menneske med somatiske og psykiske helseplager.  

For å gjera dette målet litt enklare å nå – så er denne gjengen tilsett.  

Dette er DigiHub – Digitalisering av helsetenester, utvikling og brukartesting:

Runa Kongsvik

Runa er teamet sin psykolog. Ho jobbar halve veka med teamet, og resten av veka på Klinikk for krisepsykologi. Runa har tidligare jobba som kommunepsykolog, med tverrfagleg rehabilitering, og i spesialisthelsetenesta med unge som utøver skadeleg seksuell åtferd.  

This image has an empty alt attribute; its file name is Toyha-1-1024x1024.jpg

Toyha Vengsholt  

Toyha har bakgrunn innan psykologi med ei mastergrad i åtferdsvitskap med fordjuping i åtferdsanalysen. Ho jobbar halve veka med teamet, og er elles tilsett ved OsloMet. Der jobbar ho med innhaldsproduksjon, rettleiing og kurs i bruk av Teams/SharePoint for tilsette ved fakulteta.  

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Terje-1-1024x1024.jpg

Terje Hanssen  

Terje har master i medievitskap, samt utdanning og erfaring innanfor kreative fag som illustrasjon, animasjon og video.  

– Eg gler meg til å jobba med e-helsetenester for å hjelpa menneske med ulike diagnosar, seier han.  

Terje, Runa og Toyha har alle 50% stilling, og vil vera tilgjengeleg 2-3 dagar i veka.

Ingeborg Kløve-Graue  

Ingeborg er utdanna sjukepleiar og har erfaring med fleire ulike pasientgrupper i både somatikk og psykiatri. Ho har det siste året jobba som journalist i NRK og produsert innhald til TV, radio og nett. I tillegg tar ho fag ved Høyskolen Kristiania i kreativ skriving, tekstforfatting og journalistikk.  

Ingeborg er tilsett 100% som teamleiar.  

Godt i gang med jobben  

Teamet skal i samarbeid med ulike aktørar utvikla, brukartesta og produsera innhald til digitale intervensjonar. Så langt har dei starta med å ferdigutvikla eit nettbasert behandlingsprogram for depresjon.  

I månedane framover skal dei starta arbeidet med nettbaserte behandlingsprogram for speleavhengige, insomni, ADHD og ungdom med angstproblematikk.  

Innhaldet i behandlingane blir laga i tett samarbeid med brukarar og aktuell fagekspertise. Dei er forskingsbaserte, og blir utvikla for pasienten ved bruk av visuelle verktøy og tekst.  

Ta gjerne kontakt med Ingeborg på ingeborg.klove-graue@helse-bergen.no om du har spørsmål om det nye teamet!  

NORSRII 2021

Spennande forsking innan digitale helsetenester vart presentert for deltakarar frå heile landet under NORSRII.

Konferansen vart i år halde for andre gong, og med stor suksess. Over 60 personar var påmeldt og 14 av desse la fram sitt arbeid med digitale helsetenester.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Tine_NORSRII_2021-1024x576.jpeg
Tine Nordgreen opna konferansen med å snakka om utfordringar og løysingar ved tverrfagleg samarbeid innan digitale psykiske helsetenester

NORSRII (Norwegian Society for Research on Internet Interventions) er ein del av ESRII og ISRII som er det europeiske og internasjonale felleskapa. Digitale intervensjonar vert stadig større i heile verda, også i Noreg. NORSRII vart difor oppretta i 2019 som ein møteplass for forskarar innan e-helse.

I år vart det blant anna presentert forsking på bruk av digitale intervensjonar for insomni og digital oppfølging av pasientar etter gynekologisk kreft.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Aneliana_NORSRII_2021-1024x576.jpeg
Aneliana da Silva Prado har undersøkt bruk av digitale helsetenester som støte for ungdom under pandemien i Brasil. Dette vart gjort over video grunna innreiserestriksjonar.

Innlegg under konferansen:

  • Tine Nordgreen – Challenges and possible solutions- in cross-disciplinary and cross-sectorial research teams within the domain of e-mental health
  • Kerstin Blom – Treating and preventing depression by adressing insomnia. Long-term follow up of three RCTs
  • Jone Bjørnestad – Rethinking Social Interaction: Empirial Model Development
  • Jim Tørresen – Training Personalised Mental Health Intervention Systems
  • Gunhild Brørs – Validity and reliability of the Norwegian version of the eHealth Literacy Scale among patients after percutaneous coronary intervention
  • Hege Størksen – Internet- Based Interventions for Parents with Children 0-5 years
  • Linn-Heidi Lunde – Therapist-guided Internet treatment for hazardous and harmful drikning among adults 50+
  • Kristian Kidholm – Results from large scale studies of patients perception og video consultaions in Norway and Denmark.
  • Sigrund Breistig – Digital Follow-up after Gynaecological cancer
  • Rosaline Barendregt – Persuasive design to increase adherence in IDPT
  • Aneliana da Silva Prado – Mental health promotion in graduate students: online peer support on a pandemic context. 
  • Minh H. Pham – mood recognition from daily phone calls of bipolar disorder patients with deep learning
  • Håvard Brendryen – Using the Serafin-software to develop complex digital interventions
  • Ulysse Côté-Allard – Long-short Ensamble Network for Bipolar Manic-Euthymic State Recognition Based on Wrist-worn Sensors