Oisann! Her har det skjedd en feil404

Nytt debattinnlegg fra Post doc i Forhelse Smiti Kahlon

Bilde av forsker og psykolog Smiti Kahlon

Post doc i Forhelse Smiti Kahlon skriver klokt om ungdoms tilgang på helsehjelp via Smapchat AI.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

SFI

Ungdom får tvilsom helsehjelp fra Snapchat AI

Les mer

Med fokus på formidling

Bilde av kursdeltagere mens de lytter til en presentasjon

20.-21. april var det duket for todagers kronikk-kurs på Hotel Norge i Bergen. Til å lede kurset hadde senterledelsen fått inn dyktige Margrethe Geelmuyden fra kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese. Målet med kurset var å øke fokus på formidling og så frø til fremtidig ytring. 

Geelmuyden har lang erfaring som skribent, og driver blant annet kurs i kronikksjangeren for bedrifter. Forskningssenteret stilte med deltakere fra både forsker- og partnersiden som alle hadde forberedt et utkast til en kronikk. Med fokus på formidling ble utkastene gjennomgått i plenum med konkrete innspill og gode tilbakemeldinger. Dessuten ledet utkastene til debatt og engasjement rundt flere spennende tema. Det er stor sannsynlighet for at flere av kronikkene vil vise seg i det fremtidige mediabildet. Forskningssenteret ser fram til debatten dette vil medføre.

Forhelse-forskere på seminar hos Direktoratet for e-helse

Bilde av Vidar Halsteinli og Jørn Heggelund i diskusjon med representanter fra Direktoratet for e-helse

Fredag 3. mars deltok Jørn Heggelund og Vidar Halsteinli fra arbeidspakke 2 i et miniseminar hos Direktoratet for e-helse med tema «Helseøkonomisk evaluering av digital helsehjelp».

Jørn og Vidar innledet om «Digitale helsetjenester – evaluering av kostnad-nytte og implementering i en klinisk setting» og brukte Mamma Mia og eMeistring som eksempler, mens Pernille Parmer og Erling Nordheim Faugstad snakket om Direktoratet for e-helse sitt arbeid med å identifisere og måle nytte og kostnader. Seminaret ble ledet av seniorrådgiver Jon-Torgeir Lunke fra det helsefaglige rådet i direktoratet. Et gjensidig nyttig seminar!  

Her kan du lese mer om arbeidspakke 2

Årsrapport 2022

Bilde av forsiden til Forhelses årsrapport

Årsrapporten for 2022 er klar! Her får du en oppsummering av fjoråret innenfor sentrale områder i senteret.

Du finner den her

Foreløpig kostnadsvurdering av Mamma Mia appen

Bilde av logoen til Mamma Mia appen

Det er nylig foretatt en preliminær kostnadsvurdering av potensielle langtidseffekter av Mamma Mia appen. Mamma Mia er et forskningsbasert selvhjelpsprogram som fremmer helse og trivsel for mor, barn og partner under graviditeten og etter fødsel. Både når alt går som en drøm og når livet er litt vanskelig. Mamma Mia er et godt eksempel på kunnskapsbasert praksis hvor forskere, brukere, klinikere og næringspartnere har samarbeidet om utvikling og effektevaluering av programmet, som har vist en effekt på depresjon og velvære i svangerskap og barseltid. 

Under pandemien ble det tydelig at det er behov for digitale helsetjenester som kan supplere helsevesenet og Mamma Mia var ønsket som en integrert del av den ordinære svangerskaps- og barselomsorgen, både av helsestasjonstjenesten og kvinnene selv. Helsedirektoratet ønsket derfor å gjøre Mamma Mia tilgjengelig for alle gravide og tok lisens i 2021 slik at alle gravide og barselkvinner kunne bruke tiltaket gratis. Lisensen går nå ut og i den forbindelse gjorde forskere ved Forhelse og RBUP en preliminær kostnadsvurdering for å underbygge viktigheten av en videreføring av Helsedirektoratets satsning på Mamma Mia.

Hvis du vil lese hele notatet kan du klikke på Les mer under

SFI
Arbeidspakke 2

En fortsatt bred tilgang på Mamma Mia-app’en vil gi verdifull ny kunnskap og erfaring

Les mer

Voksne med ADHD har god effekt av nettbasert psykologisk selvhjelp

Eksempelbilde fra behandlingsprogrammet Min ADHD

En ny studie gjennomført hos Forhelse viser at voksne med ADHD har god effekt av nettbasert psykologisk selvhjelp.

Mange voksne med ADHD har utfordringer i hverdagen, men det er få psykologisk tilbud som kan gi dem den hjelpen de har behov for. Derfor har forskere ved Forhelse og INTROMAT utviklet en nettbasert psykologisk intervensjon for voksne med ADHD. Teamet som utviklet intervensjonen bestod av psykologer, kliniske forskere, IT-forskere og erfaringskonsulenter. I tillegg ble det lagt stor vekt på innspill fra voksne med ADHD i utviklingen av innholdet og eksempler i programmet.

Intervensjonen bygger på generelle prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi og goal management trening. Totalt har programmet syv moduler, som dekker syv ulike temaer. I hver modul får man høre historier og erfaringer fra mennesker med ADHD. Programmet tilbyr også psykoedukasjon, teknikker og verktøy som kan hjelpe voksne mennesker med ADHD å håndtere hverdagen på en bedre måte. Det er samarbeidspartneren Youwell som leverer den digitale plattformen til programmet.  

De sentrale spørsmålene i studien var om det psykologiske selvhjelpsprogrammet kunne redusere ADHD symptomer og øke livskvalitet, om det var trygt å bruke, og om brukere var fornøyd med programmet.

Den randomiserte studien viser effektiviteten av det nettbasert psykologisk selvhjelp programmet ved å vise pålitelige og statistisk signifikante forbedringer i selvrapportert ADHD-symptomatologi og livskvalitet. Disse effektene ble opprettholdt ved 3 måneders oppfølging. Behandlingstilfredshet var tilfredsstillende, nesten 80% av deltakere i intervensjonsgruppe indikerte at de var fornøyde eller veldig fornøyde med intervensjonen, og 88 % indikerte at de ville anbefale intervensjonen til en venn. Konklusjonen er at programmet kan være egnet for bedre håndtering av ADHD-symptomer hos voksne i primærhelsetjenesten og som en lavintensitetsintervensjon for voksne med ADHD i hele befolkningen. Teamet bakk det programmet håper at flere kan få benytte seg av tilbudet i fremtiden.

Lese hele forskningsartikkelen ved å klikke på Les mer under

SFI

A self-guided internet-delivered intervention for adults with ADHD: Results from a randomized controlled trial

Les mer

Kunstig intelligens kan forutsi hvilke pasienter som vil avbryte nettbasert behandling

Jim Tørresen og Ulysse Côté-Allard har gjennomført et forsøk på bruk av algoritmer til å forutse hvilke pasienter som er i faresonen for å avslutte behandling via internett.

I over 20 år har det vært forsket på effekten av terapeutveiledet nettbasert behandling for voksne med angst og depresjonslidelser. Internasjonal og nasjonal forskning viser positive effekter av veiledet nettbasert behandling for voksne med mild og moderat angst og depresjon, og effekten er på linje med ansikt til ansikt behandling. I Norge blir veiledet nettbasert behandling tilbudt blant annet av eMeistring https://helse-bergen.no/emeistring som nå er etablert i spesialisthelsetjenesten i alle helseforetakene. Like lenge som det har pågått forskning på om nettbasert behandling virker, har det vært forsket på hvem det passer for. Det er en utbredt misforståelse av nettbasert behandling kun passer for de unge, med milde og avgrensede symptomer. Dette stemmer ikke. Tvert imot har ikke forskningen kunnet identifisere kjennetegn ved pasienten som kan predikere om nettbasert behandlingen vil ha effekt eller ikke.

Et relativt nytt spor i forskningen er å undersøke pasientens bruk av det nettbaserte programmet, og gjennom dette identifisere de som trenger mer eller mindre grad av støtte. I denne saken i Dagens medisin presenterer professor Jim Tørresen og Ulysse Côté-Allard, Universitetet i Oslo, hvordan de brukte anonyme påloggingsdata fra eMeistringsprogrammene for å predikere hvem som fullfører og ikke fullfører behandlingen.

Les hele saken ved å klikke på Les mer under

eMeistring
SFI

Kunstig intelligens kan forutsi hvilke pasienter som vil avbryte nettbasert behandling

Les mer

Møte med helseministeren

Jonny Klemetsen, helseminister Ingvild Kjerkol, Smiti Kahlon og Kristin Bruvik

Forhelse har stor glede av det tette samarbeidet med Helsedirektoratet og DigiUng-programmet. Vi fikk gjennom dette anledning til å delta på et spennende møte med helseminister, Ingvild Kjerkol, 10. februar i Oslo. Formålet med dager var for statsråden å bli kjent med det viktige arbeidet DigiUng gjør og rette søkelyset mot digitalisering av helsetjenester for ungdom.

DigiUng sitt ungdomspanel deltok også og hadde forberedt et spekter av spørsmål knyttet til psykisk helse. Dette la grunnlaget for en god dialog med Kjerkol. Fra Bergen var Jonny Klemetsen for Youwell og forsker Smiti Kahlon fra Forhelse invitert for å si noen ord. De understreket begge betydningen av samarbeid med ungdommer i utvikling av digitale helsetjenester for ungdom. Kahlon presenterte også utfordringen med at ungdom (13-15 år) ikke har digital id på sikkerhetsnivå 4. Dette skaper en høy terskel for å ta i bruk digitale helsetjenester for denne gruppen.

Les mer om møtet med helseministeren her: https://www.digiung.no/post/statsraaden-ble-kjent-med-digiung

Møt stipendiat Maren Helene Rinke Storetvedt

Portrettbilde av doktorgradsstipendiat Maren Helene Rinke Storetvedt

En av UngMeistring sine to doktorgrader er Maren Helene Rinke Storetvedt. Hun skal forske på utviklingen og effekten av nett-og spillbaserte mestringsprogram for barn og unge med ADHD. Denne uken har vi sett litt nærmere på hva hun skal arbeide med og forske på de neste årene.   

UngMestring er et prosjekt som skal utvikle digitale behandlings- og selvhjelpsprogrammer for barn og unge med ADHD, angst, depresjon eller spiseforstyrrelse. Målet er å øke tilgangen på kunnskapsbaserte psykiske helsetjenester for barn og unge mellom 13 og 18 år. Prosjektet hadde oppstart i 2022 og skal vare i 4 år. Du kan lese mer om UngMeistring her.  

-Hvorfor ønsket du å være en del av UngMeistring? 

-Jeg hadde hørt positive ting om forskningssenterets arbeid med digitale helsetjenester og var veldig interessert i å jobbe innen dette feltet. Det er veldig givende å være en del av et forskningsmiljø som arbeider med å utvikle og evaluere helsetjenester. For meg er det viktig at det jeg jobber med har nytteverdi, og det er veldig motiverende å drive med forskning som ungdommer vil få utbytte av, sier Storetvedt. 

Storetvedt har en bachelor i vernepleie og en master i helsefremmende arbeid og helsepsykologi. Hun har også erfaring fra prosjektarbeid med medvirkningsrutiner på systemnivå i kunnskapssenteret i Bergen Kommune. Erfaringen tar hun med seg inn i arbeidet, som hun er godt i gang med allerede. Storetvedt er nå med innsiktsfasen av utviklingen. Hun har intervjuet ungdommer med ADHD for å kartlegge hva de ønsker seg og kan ha nytte av i et digitalt mestringsprogram.

-Dette har vært en lærerik og givende prosess. Ungdommene har bidratt med masse verdifull innsikt og jeg ser frem til å møte dem igjen senere i utviklingen, sier Storetvedt engasjert.

Brukeren i fokus

For å lykkes med å utvikle gode digitale psykiske helsetjenester kreves det samarbeid mellom forskere, klinikere, brukere, utviklere med flere. Som vernepleier brenner Storetvedt for brukermedvirkning og mener at det er viktig å jobbe for reell medvirkning i tjenesteutvikling.

 -Brukermedvirkning er sentralt for å sikre at vi leverer gode og relevante løsninger som faktisk blir brukt. I prosjekt skal jeg anvende et brukersentrert rammeverk kalt «Person-based approach» (PBA) som kombinerer teori og evidens med kartlegging av brukernes behov og psykologiske kontekst, sier Storetvedt.

Jeg er opptatt av at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester. Vi vet at det er sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester, og derfor er det vesentlig at de digitale helsetjenestene blir utformet og tilgjengeliggjort på en måte som er sosialt utjevnende.  

  

Doktorgradsstipendiat Maren Helene Rinke Storetvedt.

Hvilke utfordringer ser du for deg å støte på underveis?  

-Digitale løsninger har kommet for å bli, og derfor er det viktig å sikre at vi kan tilby trygge, kunnskapsbaserte løsninger som er tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av dem. En utfordring vi har i prosjektet er digital pålogging. Vi må derfor tenke over hvordan løsningen skal leveres på en trygg måte. Dette gjelder særlig til ungdommer som er under helserettslig myndighetsalder og derfor ikke kan logge seg på digitale løsninger med BankID.

-Et stipendiatforløp er jo i seg selv utfordrende, og jeg tror det blir viktig å minne meg selv på at PhD-en er en forskerutdanning, og at jeg må tåle å kjenne litt på imposter-syndrom innimellom. I Forhelse har jeg mange gode kollegaer som heier, støtter og veileder meg, og jeg er sikker på at det vil bidra til at det blir lettere å overkomme de utfordringene som følger med et Ph.D-forløp.

Digital behandling av kognitive vansker etter depresjon

Sunniva Brurok Myklebost disputerer 19.1.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Residual cognitive symptoms after depression: Person-based development and evaluation of an internet-delivered cognitive enhancement intervention».

Kognitive vansker er vanlige former for vansker etter en depresjon, også kalt restsymptomer. De kjennetegnes av vansker med oppmerksomhet, hukommelse og styringsfunksjoner, noe som påvirker dagliglivet, og kan bidra til tilbakefall av depresjon. Til tross for at depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene, er det mangel på kliniske intervensjoner for å behandle kognitive restsymptomer. Digitale intervensjoner kan derfor være en løsning for å øke tilgjengelighet til behandling.

Avhandlingen består av to studier. Den første studien omhandler utviklingen av en digital intervensjon for kognitive restsymptomer og inkluderer intervju med tidligere deprimerte, hvor hensikten er å undersøke deres kognitive vansker og behov for behandling av disse. Resultatene viser at tidligere deprimerte opplever at de har kognitive vansker i etterkant av depresjon og at de har behov for informasjon om kognitive restsymptomer, mestringsstrategier for bekymring, strategier for å øke aksept og kompensering av symptomer gjennom terapeutstøtte. Digitale intervensjoner for tidligere deprimerte bør fremme motivasjon, gradvis gi tilgang på informasjon og bør være tilpasset graden av restsymptomer.

Den andre studien er en pilotstudie der vi undersøkte effekten av et digitalt program for voksne som har vært deprimerte og rapporterer kognitive restsymptomer. Funnene viser en signifikant nedgang i kognitive restsymptomer og grubling etter gjennomføring, samt ved oppfølging etter seks måneder. I tillegg viser funnene at kortere varighet av tidligere depresjon og høy grad av forventet behandlingseffekt har betydning for reduksjon av kognitive vansker etter seks måneder. Resultatene fra avhandlingen er lovende og viser at digitale intervensjoner kan benyttes for å behandle kognitive restsymptomer etter depresjon, noe som kan bidra til økt funksjon og redusere risiko for tilbakefall.

Myklebost har Tine Nordgreen som hovedveileder og professor ved UiB, Åsa Hammar, som biveileder.

Disputasen avholdes på Alrek Helseklynge kl 10:30 og er åpen for alle interesserte. Prøveforelesning kl. 09.15 – 10.00 samme sted med oppgitt emne: «Methodological challenges and possible solutions in clinical trials targeting cognition in depression.»

Vel møtt!