Implementering i fokus på fellessamlingen til Forhelse

Forhelse sin 4. fellessamling i år gikk av stabelen 14. og 15. november 2022 på Hotel Norge i Bergen. Her deltok både forskere, helsetjeneste og næringslivspartnere til en lærerik og fin samling.

Første dag var det forskersamling hvor blant annet stipendiatene presenterte sine prosjekter.

Ph.d-kandidatene Henriette Tyse Nygård, Zareen Abbas Khan, Jill Bjarke og Beate Standal, samt post.docene Smiti Kahlon, Sunniva Myklebost og Jørn Heggelund.

Programmets andre dag bestod av praktiske og informative foredrag om budsjett og rapportering fra senterets ledelse, samt et foredrag fra Christiaan Vis om implementering og bruk av verktøyet ItFits-toolkit. Verktøyet er en modulbasert, trinnvis prosess basert på evidens informert kunnskap. Verktøyet gir blant annet en systematisk måte å arbeide med team og interessenter på, i tillegg til konkrete verktøy for å samle inn og lagre informasjon underveis i prosessen. Spesielt nyttig var workshopen i etterkant hvor deltakerne ble delt inn i grupper for å diskutere rundt de ulike utfordringene av implementering på tvers av fag.

Du kan lese mer om implementering og arbeidspakke 4 her.

En nyttig og inspirerende samling!

Bli med på disputas fra Amsterdam

Christiaan Vis, forsker i Forhelse WP4 implementering, disputerer 03.11.2022, kl11.45 for Ph.d.-graden ved Vrije Universiteit Amsterdam med avhandlingen ‘Implementing eMental health services in routine mental health care – from barriers to strategies’.

Arbeidet som presenteres i avhandlingen berører fire store relevante temaer for å implementere nettbehandling i ordinære helsetjenester: teknologivurdering og beslutningsprosesser, identifisering av barrierer for implementering, utfall av implementering strategier, og utvikling av effektive skreddersydde implementeringsstrategier.

Seremonien vil bli streamet online på VU Beadle’s Office – YouTube. Veiledere er bl.a. Heleen Riper og Tracy Finch; Opponenter bl.a. David Mohr, Trish Greenhalgh og Byron Powell.

Vel møtt

Dette er en publikasjon

2022

Avslutta INTROMAT med gode resultat

Måndag 6.desember var partnarane i INTROMAT samla for avslutningsseminar. Forskingsprosjektet vart starta i 2016 og har vore finansiert av Norges Forskningsråd som eit IKTPLUSS Fyrtårn.

Alle forskingspartnarane og dei tre industripartnarane brukte dagen på å legga fram resultat frå forskinga og innovasjonsaktivtetane i senteret, og takka kvarandre for lærerike og spennande år saman.

Sjå bilete frå dagen under:

Det var fleire spennande framlegg om kva som er kome ut av prosjektet. Noko av det som vart presentert var:

Smiti Kahlon presenterte funn frå studie om bruk av VR teknologi i behandling av prestasjonsangst hjå ungdom. Programmet er kalla Ung Spotlight og kan i dag finnast på Helsenorge.no.

Emilie Sektnan Nordby presenterte funn frå studie om digitalt behandlingsprogram for vaksne med ADHD. Dette programmet er no planlagt til bruk i eMeistring.

Sunniva Brurok Myklebust presenterte funn frå studie frå digitalt behandlingsprogram for dei som sliter med restsymptom etter depresjon. Dei er no i gang med ein ny studie og ser etter deltakarar.

Ragnhild Sekse og Sigrund Breistig presenterte sitt program, Gynea, som er laga for kvinner som har hatt gynekologisk kreft. Delar av dette behandlingsprogrammet er no å finne på Helsebiblioteket sine sider.

Petter Jakobsen og Andrea Stautland presenterte studie om bruk av digitale verktøy i overvaking av symptom på vaksne pasientar med bipolar liding.

I desse prosjekta er det mange og dyktige menneske som har stått på for at INTROMAT vart ein suksess. Her er dei som ikkje allereie er nemnt: 

  • Eirik Hansen
  • Jan Rasmus Sulebakk
  • Yngve Lamo
  • Andreas Rimala
  • Jim Tørresen
  • Eivind Flobak
  • Youwell
  • Robin Kenter
  • Suresh Mukhiya
  • Ulysse Côté-Allard
  • Jo Wake
  • Yngvar Sigmund Skaar
  • Minh H. Pham
  • Amin Aminfar
  • Ketil J. Ødegaard

Erfaringar i bruk av asynkron behandling av psykiske lidingar

Kjersti Skare og Tine Nordgreen presenterte sine efaringar i bruk av tekstbasert behandling i webinaret «Skrivende terapeut».

Tine Nordgreen leidde utviklinga av eMeistring i Helse Bergen og er senterleiar i ForHelse. Kjersti Skare er psykiatrisk sjukepleiar og seksjonsleiar for eMeistring i Helse Bergen.

Nasjonalt senter for e-helseforsking har denne hausten hatt ulike webinar om digital heimeoppfølging. Fredag 19. november presenterte Tine Nordgreen og Kjersti Skare sine erfaringar med bruk av rettleia internettbehandling.

I webinaret fortalde dei om eMeistring og deira tilbod. Der dei blant anna tilbyr internettbehandlingar for angst og depresjon

Behandlingane vart i første omgang basert på studie frå Sverige med liknande program. I tillegg har dei sjølv gjennomført studie i eMeistring som viser at behandlingane har god effekt.

I tillegg presenterte dei forsking på terapeutrollen og korleis behandlingsprogramma blir brukt.

Samspel med pasientane

-I bruk av internettbasert behandling er det klart at det blir ein avstand mellom terapeut og pasient, og den må me ta på alvor, seier Skare.

Nokon av utfordringane ved bruk av internettbehandling er blant anna at ein ikkje får «snakka ut» med pasienten, at ein ikkje kan bruke kroppsspråk og formidle engasjement på same måte.

-Avstanden kan også vera utfordrande for terapeuten, forklarar Skare.

Det kan for eksempel bli vanskelegare for terapeuten å hugse ansikt og person, og terapeuten vil ikkje kunne observere pasienten sitt non-verbale språk på same måte.

Ifølge Skare har kollega som jobbar ansikt til ansikt med pasientar utrykt bekymring for at terapeuten ikkje vil knytte emosjonelle band mellom terapeut og pasient når behandlinga er over internett.

-Men eit emosjonelt band er ikkje den einaste faktoren for ein vellukka behandling, seier Skare.

Ho fortel dei får tilbakemeldingar frå pasientane om at dei føler seg sett og ivaretatt og at det er viktig å hugse at dette er pasientar som sjølv har ønska å få behandling over nett.

Asynkrone meldingar

I eMeistring sine behandlingar er pasienten sitt arbeid knytt til innhaldet i programmet. Kommunikasjonen som blir brukt mellom terapeut og behandlar er det dei kallar asynkrone meldingar. Det vil sei at det kan ta opp til sju dagar mellom meldingar frå terapeut og pasient.

-Det er difor viktig å tenke over korleis me formulerer meldingane til pasientane, seier Skare.

Blant anna brukar dei opne spørsmål eller svarer på eigne spørsmål for å unngå at pasientane skal oppleve at det tar for lang tid å få svar.

I tillegg prøver dei å knytte spørsmål og svar opp til det pasienten jobbar med i behandlinga.

Mange spør ikkje terapeuten om hjelp

I slutten av behandlinga får alle pasientane moglegheit til å svare på spørsmål om korleis behandlinga har fungert.

– Me ser at spesielt på spørsmålet om dei ber terapeuten sin om hjelp, så svarar 20 prosent at dei ikkje gjer det, så det er noko me skal utforska vidare, seier Nordgreen.

I evalueringsskjemaet får dei også blant anna spørsmål om korleis det var å lese teksten og korleis dei opplevde kontakten med terapeuten.

Tilbakemeldingane sviser blant anna at pasientane:

  • Skulle gjerne hatt fleire fysiske møter
  • Skulle ynskja eg fekk svar oftare
  • Sikkert ein bra behandling, men det passa ikkje meg
  • For lite tid til å gjennomføra oppgåvene

I tillegg ynskjer pasientane at terapeuten spurde om korleis dei hadde det, og ikkje berre snakka om modulane i programmet, og at dei av og til var usikre på kva dei kunne spørja terapeuten om.

Vidare utvikling av tenesta

eMeistring jobbar kontinuerlig med å finne gode måtar å kommunisera med pasientane på og finne den riktige kommunikasjonsforma til kvar enkelt pasient.

-Det er viktig at me tilpassar oss og respekterer korleis pasienten kommuniserer, seier Skare.

eMeistring er i dag eit tilbod i Helse-Vest, Helse Sør-Aust og Helse Midt.

-Me har etablert eit kompetansenettverk på tvers av helseregionane for å sikra fagleg utvikling og dele erfaringar, seier Nordgreen.

Vil du høyre meir om eMeistring og om det å vera ein skrivande terapeut kan du sjå heile webinaret her.

eMeistring

eMeistring tilbyr behandling over internett for panikkliding, sosial angst eller depresjon for vaksne over 18 år.

Changetech

Easychange is a totally new approach to habit change. We call it personal change programming, or PCP. And since it’s all about the brain, it’s all about psychology.

Helse Bergen

Haukeland universitetssjukehus har om lag 12.000 tilsette som kvar dag har som mål å gje best mogleg beh​​andling og pleie til pasientane våre.