Youwell vant fram med Co-mestring og UngSpotlight i Helsedirektoratets konkurranse for leveranse av digitale selvhjelpsverktøy til helsenorge.no.

Helsedirektoratet og Norsk helsenett utvider verktøykassen sin med nye selvhjelpsverktøy på helsenorge.no. I den sammenheng ble det gjennomført en anbudskonkurranse for anskaffelse av digitale selvhjelpsverktøy for tre målgrupper i befolkningen: gravide og spedbarnsforeldre, ungdommer 13 til 20 år, og den voksne befolkningen. Youwell vant fram med Co-mestring og UngSpotlight som vil til høsten tilgjengeliggjøres i helsenorge.no sin verktøykasse.  

Co-mestring er et digitalt selvhjelpsprogram for deg som opplever økt stress og uro i forbindelse med covid-19/korona-pandemien. I denne perioden er vi mange som spør oss selv: «Hva gjør vi nå? Hva gjør jeg nå når hverdagen er snudd opp ned av karantene og/eller sosial isolasjon? Hva gjør jeg nå når jeg er redd for at de jeg er glad i skal bli syke? Hva gjør jeg nå når jeg er isolert hjemme? Hva gjør vi når økonomien blir usikker? Og hva gjør vi nå når vi ikke kan besøke hverandre?» I Co-mestring vil du lære om milde til moderate psykiske reaksjoner på korona, og du vil få kunnskap og verktøy for å håndtere dette. Du får daglig lese tekst og gjøre øvelser som du kan bruke for å øve på å håndtere din hverdag.

UngSpotlight er for ungdommer mellom 13-16 som er redde for å snakke foran klassen hvor dette påvirker aktiviteten i timene. Treningsprogrammet varer i 6 uker, og det er anbefalt å jobbe med programmet minst 3 ganger i uken. Frykt for å snakke foran andre er en veldig vanlig frykt som er særlig plagsomt i skolealder der det er vanskelig å unngå å snakke foran andre. Dersom man opplever mye ubehag ved presentasjoner eller høytlesing i klassen kan det føles som om det aldri kan bli bedre. I dette programmet vil ungdommen lære seg teknikker for å mestre dette.

De digitale intervensjonene har blitt utviklet i samarbeid med INTROMAT ved Helse Bergen som har gjennomført en RCT-studie for løsningene. Effekten er dokumentert som viser reduksjon i symptomer på presentasjonsangst for UngSpotlight, og reduksjon i angst- og depresjonssymtomer for Co-mestring.

UngSpotlight fikk også fin omtale i Bergensavisen 3. juni, og nettsaken kan du lese her (bak betalingsmur). 

Faksimile fra Bergensavisen 03.07.2021

Bli kjent med våre næringslivspartnere: Lifekeys

Lifekeys startet opp i 2017 og er en online psykologtjeneste som tilbyr videokonsultasjoner og temabaserte seminarer med utvalgte psykologer. De har etablert seg som eksperter innen online psykologtjenester, og de har høye standarder for innovative løsninger som gjør det enklere å komme i kontakt med psykolog når behovet er der – uavhengig av hvem du er. Lifekeys deltar i arbeidspakke 3 om tidlig metodevurdering, som bl.a. skal forske på hvordan beslutningstakere kan få beslutningsstøtte på et tidlig stadium i innovasjons- eller endringsprosesser. Vi har tatt en prat med daglig leder, Erik Hellestøl. 

Daglig leder i Lifekeys, Erik Hellestøl

– Hva var deres motivasjon for å bli med i senteret?

Vi ønsker å bidra til at flere kan få kvalitetssikret digitale psykologløsninger gjennom bruk av teknologi. Gode digitale løsninger er viktig for å senke terskelen for å oppsøke hjelp og dermed tilrettelegge for tidlig intervensjon.

– Hva er deres rolle/bidrag i arbeidspakken dere deltar i?

Vi er næringslivspartner i prosjektet og vil bidra med kompetanse, erfaring og teknologi innen digitale psykologløsninger.

– Hvilken betydning har forskning på Lifekeys sin virksomhet?

Forskning på digitale løsninger innen psykisk helse er en viktig del av grunnlaget for Lifekeys. Vi har troen på innovative løsninger som baserer seg på evidensbasert grunnlag og derfor er forskning et sentral ledd i vårt arbeid. Gjennom å være med i Forhelse kan vi få enda bedre kunnskap om hvilke behov og utfordringer som eksisterer, og hvordan vi kan bidra til å løse dem på en best mulig måte.

– Hva er etter deres erfaring utfordringen med å jobbe med forskere/delta i forskningsprosjekt?

Erfaringsmessig har det vist seg at det ofte kan være krevende å få til godt samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor. Derfor er det viktig at vi i Forhelse har en klar felles forståelse av våre ulike roller. I Forhelse er det samlet mye god kompetanse, og jeg har troen på at dette er et område vi sammen skal lykkes med å skape positive utfall. Fokus på psykisk helse er god samfunnsøkonomi, det er god bedriftsøkonomi også er det viktig for hvert enkelt individ. Det er noe jeg mener vi klarer å fange opp i dette forskningsprosjektet.

– Hva ønsker dere å få ut av de 8 årene senteret skal eksistere?

I Forhelse ønsker vi å få bedre kunnskap om effekten av ulike digitale intervensjoner og videreutvikle løsningene vi tilbyr.

Bli kjent med våre næringslivspartnere: Youwell

Youwell er et bergensbasert IT-selskap som leverer verktøy for å utvikle og tilby digitale helsetjenester. De har siden 2016 vært næringslivspartner i INTROMAT, et IKT Fyrtårn ledet av Helse Bergen med støtte fra Norges Forskningsråd. Nå skal de delta i arbeidspakke 1 i Forhelse som skal forske på effekten av ulike digitale psykologiske behandlinger. De har utviklet flere av de teknologiske løsningene for behandlingsprogrammer knyttet til senteret. Daglig leder Jonny Klemetsen svarer på spørsmål: 

Daglig leder i Youwell, Jonny Klemetsen

– Hva var deres motivasjon for å bli med i senteret?

Det er flere faktorer som motiverer oss til å delta. Først og fremst så håper vi på å kunne skape stor samfunnsnytte ved å ta frem digitale intervensjoner som kan bidra til en bedre fremtid for unge med angst. Dersom vi kan bidra til at en ungdom får et bedre liv så er det verdt innsatsen. Vi håper jo selvsagt det vil være betalingsvillighet for å benytte seg av den i Norge og Norden i første omgang. For oss er det avgjørende å sikre finansiering for å kunne utvikle nye digitale intervensjoner samt videreutvikle vår tekniske plattform.

Til sist er det veldig lærerikt for oss å delta. Vi lærer oss domenet, forskning som fag og ikke minst hvordan digital teknologi kan brukes i fremtidens helsevesen.

– Hva er deres rolle/bidrag i arbeidspakken dere deltar i?

Vårt viktigste bidrag vil være å stille vår plattform til disposisjon for å utvikle digitale intervensjoner og samhandling mellom aktørene rundt en helsetjeneste. Utover det så stiller vi med tjenestedesigner, UX og utviklingskompetanse for å tilpasse teknologien brukerhistoriene vi skal støtte.

– Hvilken betydning har forskning på Youwell sin virksomhet?

Vår teknologi er utviklet sammen med innsiktsfulle forskere. Denne innsikten mangler vi og uten forskningen ville vi ikke kunne tatt frem vår teknologi. Videre er det en fantastisk fin mulighet til å tilegne seg kunnskap om et felt som betyr mye for mange. Dette er et område som veldig mange har lyst å jobbe med i krysningspunktet helsetjeneste og teknologiutvikling. Vi ser at vi kan tiltrekke oss gode hoder fordi vi er en del av senteret og fordi dette er meningsfulle oppgaver.

– Hva er etter deres erfaring og utfordring med å jobbe med forskere/delta i forskningsprosjekt?

Vi opplever at forskere har høyt kompetansenivå på sitt fagfelt. Det kompletterer oss og vår teknologikompetanse på en fin måte. Gjennom INTROMAT så har vi fått erfaring med hvordan forskere jobber. Vi tror også at forskerne har lært seg hvordan vi arbeider med teknologiutvikling. Det har gjort det lettere å lage gode planer og levere iht. det.

– Hva ønsker dere å få ut av de 8 årene senteret skal eksistere?

Først og fremst håper vi på å få dokumentert at den utviklede digitale intervensjonen implementert i Bergen Kommune har en effekt på brukerne. Videre er vi opptatt av å utvikle nye produkter og tjenester basert på innsikten som utvikles i senteret.

Les mer om Youwell her.

Bli kjent med våre næringslivspartnere: Helse i Hardanger

Helse i Hardanger ble stiftet i 2018 og er et «not for profit» aksjeselskap. Det er et konsentrert tverrfaglig helsetilbud til mennesker med utfordringer knyttet til tungpust, rygg, angst og depresjon, diabetes type 2 og senplager etter Covid-19. I Forhelse skal Helse i Hardanger delta i arbeidspakke 1 hvor det skal gjennomføres en klinisk effektstudie på digital psykologisk behandling for voksne med muskel- og skjelettplager. Daglig leder, Janiche Buanes Heltne, svarer på spørsmål:

Daglig leder, Janiche Buanes Heltne

– Hva var deres motivasjon for å bli med i senteret?

Helse i Hardanger er en nystartet virksomhet som retter seg mot mennesker med kroniske lidelser. Vi er opptatt av de store og sårbare sykdomsgruppene og at behandlingen skal virke. Vår behandling består av grundig utredning, kort konsentrert behandlingsopphold i institusjon med tverrfaglig fokus på endring. I etterkant av oppholdet arbeider individet med å sette nye vaner. Derfor ønsker vi å samarbeide med SFI som for oss fremstår som et robust og fagsterkt miljø.

– Hva er deres rolle/bidrag i arbeidspakken dere deltar i?

Helse i Hardanger bidrar i arbeidspakke 1 og vi skal sammen se på smerter hos mennesker med ryggplager. Oppstart for vårt underprosjekt i Forhelse har beregnet oppstart i 2023.

– Hvilken betydning har forskning på Helse i Hardanger sin virksomhet?

Alt vi gjør bygger på forskning. Behandlingen som testes ut vil kun videreføres dersom den virker.

– Hva er etter deres erfaring utfordringen med å jobbe med forskere/delta i forskningsprosjekt?

Det er mange muligheter når dyktige klinikere og akademikere møtes. Utfordringene er først og fremst av økonomisk karakter, da forskningsmidler krever en egenandel som virksomheten må stille til rådighet.

– Hva ønsker dere å få ut av de 8 årene senteret skal eksistere?

Vi ønsker å:

  • Bidra til å sette fokus på store sykdomsgrupper slik at disse kan få et tilbud om behandling som er virksom. Integrere somatisk og psykisk helse som gjensidig påvirker hverandre gjennom å utforske tverrfaglig tilnærming i behandling.
  • Bygge nettverk
  • Samarbeide på tvers av fagområder, offentlig/privat, nasjonalt og internasjonalt

Les mer om Helse i Hardanger her.

Brukerrepresentant Stine Hope Spjeld

Vi er glade for å kunne presentere Stine Hope Spjeld (29), brukerrepresentant i Forhelse. Stine er ansatt i Forhelse for å bidra med sin brukererfaring for å sikre at brukerperspektivet i senteret blir ivaretatt. Hun er utdannet sykepleier, og er snart ferdig med en videreutdanning i e-helse. Hun jobber også som sykepleier i eMeistring Helse Bergen, og sitter i erfaringspanelet for psykisk helse og rus i Helse Bergen. Hun har deltatt i flere prosjekter, og brenner for å fremme brukermedvirkning og brukerperspektivet innenfor digitale psykiske helsetjenester.   

– Hva er din motivasjon for å være brukerrepresentant for Forhelse?

Jeg har et stort engasjement for økt tilgjengelighet på behandlingstilbud, kvalitet, kommunikasjon, brukermedvirkning og helhetlige helsetjenester. Min motivasjon for å være brukerrepresentant for Forhelse er å bringe inn brukerperspektivet, og sikre at brukerne av digitale psykiske helsetjenester har en helt sentral rolle i senteret.

– Hva er det om gjør at du tenker du at et slikt senter er viktig?

Jeg tenker et slikt senter er viktig for kvalitet, forskning, kunnskap, kompetanse, nyskaping og videreutvikling i helsetjenesten.

– Hvordan kan senteret sikre at brukerperspektivet blir ivaretatt?

Senteret må være nysgjerrig, åpen og interessert i brukernes perspektiv, behov og erfaringer. Det bør gjøres kartlegginger og brukerundersøkelser over tid, da behovene kan endres underveis. Brukere; pasienter, pårørende og brukerrepresentanter må involveres som ressurser og likeverdige parter.

– Hva tenker du at ditt viktigste bidrag som brukerrepresentant blir?

Mitt viktigste bidrag som brukerrepresentant blir å være en tydelig stemme for brukere av digitale psykiske helsetjenester, både pasienter og pårørende. Jeg vil jobbe for å sikre at brukere har mulighet og tilgang til å påvirke, utvikle og bidra til endring. Det vil jeg gjøre gjennom å delta aktivt, være åpen og interessert i alle relevante prosesser i senteret.

– Hva tror du kan bli de største utfordringene til dette senteret?

En av utfordringene til senteret kan nok bli tidsaspektet. I forhold til endring og utvikling i helsetjenesten og hos brukerpartnerne, med tanke på at senteret skal eksistere i åtte år. En annen utfordring kan være spredte miljøer og lokalisasjoner for de ulike involverte i senteret.

– På hvilken måte tenker du digitale psykiske helsetjenester er til nytte for pasientene?

Jeg tror at bruk av digitale psykiske helsetjenester kan bidra til økt tilgjengelighet på behandling, og at pasienter som dette formatet passer for vil kunne oppleve det nyttig at de i større grad kan tilpasse behandling til egen hverdag og rutiner.

– Hva tenker du skiller digital behandling fra ordinær ansikt-til-ansikt-behandling, og hva er fordelene og ulempene?

Hovedforskjellen er nok formatet. Behandling utføres digitalt, eller såkalt tradisjonelt hvor pasient og behandler møtes ansikt-til-ansikt. Det er fordeler og ulemper med begge. Fordeler med digital behandling kan være at behandlingen er tilgjengelig når og hvor som helst, så lenge en har internett. Det kan gi økt tilgjengelighet på behandling til personer som f.eks. bor langt unna nærmeste behandlingssted. Behandlingen kan oppleves fleksibel, og kan tilpasses egen hverdag og rutiner. Noen ulemper med digital behandling kan være utfordringer med det tekniske, eller ved konsentrasjonsvansker eller lese- og skrivevansker dersom det er digital behandling med mye tekst og oppgaver. Det er også en mulighet for at misforståelser lettere kan oppstå ved skriftlig kontakt, enn ved muntlig ansikt-til-ansikt behandling.

 – Hva tenker du kan forbedres i dagens helsevesen og tilbud? 

Jeg er opptatt av helhetlige helsetjenester. Hvis jeg skal trekke frem noe som kan forbedres, er det ønske i fremtiden om en mer helhetlig helsetjeneste som kommuniserer og samhandler bedre på tvers av ulike fagfelt, sykehus og kommuner. Eksempelvis på tvers av somatiske og psykiatriske helsetjenester. Jeg ser også et økende behov når det gjelder pasientoppfølging i etterkant av diagnoseutredning/sykehusinnleggelser, som for eksempel tilbud om behandlings- og mestringsprogram til personer med kroniske sykdommer/tilstander. I tillegg til økt fokus på tilbud og oppfølging til pårørende.

 – Har du fått tilbakemeldinger fra pasienter som har benyttet seg av digitale psykiske helsetjenester? Hva forteller i så fall pasientene om tjenestene?

Jeg har fått tilbakemeldinger fra personer som enten har benyttet seg av digitale psykiske helsetjenester eller som ønsker mer informasjon om tilbudet. Generelt er mange åpne og positive til at behandlingen er såpass fleksibel med tanke på tid og sted, og at den kan tilpasses deres hverdag. Noen gir uttrykk for at de har utsatt behandling på grunn av at de ikke ønsker og fysisk møte opp til behandling. Andre forteller at digital behandling ikke høres ut som et godt behandlingsopplegg for dem. Dette fordi de foretrekker å møte behandler ansikt- til ansikt, og har behov for tydelig struktur og rammer, som konkret tid og sted for behandling. Det må understrekes at dette vil være helt individuelt fra person til person.

Årsrapport 2020

Forhelse har nå sendt sin første årsrapport til Forskningsrådet

Trykk her for å lese årsrapporten.

Vi ønsker med dette alle en riktig god og smittefri påske. 

Fra visjon til aktivitet

Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester (Forhelse) åpnet 14. desember 2020, og er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senterets ambisiøse hovedmål er at bruken av digitale psykiske helsetjenester skal ha økt til 15 % innen 2025 og til 20 % innen 2030. Senterleder Tine Nordgreen informerer og oppsummerer etter noen måneders arbeid i senteret.

Hva innebærer det at Forhelse er et SFI?

Det at vi er et SFI forplikter. Forskningen som skal gjøres skal være av svært høy kvalitet både nasjonalt og internasjonalt. Forskning skal ikke skje for forskningen skyld, men skal fremme innovasjon, videreutvikling og vekst for brukerpartnerne i sentret.

Hva er et SFI:

  • SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og framstående forskningsmiljøer. SFI utvikler kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskapning
  • Ordningen skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning.
  • Det forutsettes samfinansiering mellom vertsinstitusjon, partnere og Forskningsrådet. Bedrifter må delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Sentrene etablereres for en periode på maksimalt fem pluss tre år
  • Hovedkriteriet for å velge ut sentre er potensial for innovasjon og verdiskapning. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på høyt internasjonalt nivå

Hvilke aktiviteter har det vært i senteret fram til nå?

Det vært avholdt to fellessamlinger for alle partnere, og det er planlagt månedlige samlinger videre. Foreløpig har disse vært digitale, men det er ønskelig å gjennomføre fysiske samlinger når forholdene ligger til rette for dette. Arbeidspakkelederne har møter sammen med senterledelsen annenhver uke, og første styremøte i senteret ble avholdt 18. februar. I tillegg har vi ansatt brukerrepresentant, senterkoordinator og har ute vår første PhD-utlysning. En senterhåndbok er også under utarbeidelse, og vil bli et godt arbeidsverktøy for partnere, samt nyttig i formidlingshenseende.

Hva blir det viktigste arbeidet i nærmeste framtid?

Det viktigste nå i starten er å jobbe med forventningsavklaringer og å finne gode samarbeidsformer i og mellom senterledelse, arbeidspakker og de ulike partnerne. En ting er forventningene nå i starten, men det er en voldsom utvikling i dette feltet, og det vil være behov for kontinuerlig fokus på forventninger gjennom hele senterperioden. For noen partnere er det viktig å få dokumentert effekt for å øke bruk og salg. For andre, som f.eks. eMeistring og Mage-tarmskolen, som er godt dokumenterte og anerkjente tiltak, er det ønskelig å jobbe med å få det opp i nasjonale skalerbare modeller og å få det anerkjent på lik linje med tradisjonell behandling/ansikt-til-ansikt behandling.

Hva er den største utfordringene i tiden framover?

Det er utvilsomt tidsaspektet. Utviklingen i feltet går meget raskt. Næringslivet er godt vant med og gode på raske omstillinger, mens helsetjenestene og forskere ofte trenger lenger tid og gjerne kan bruke flerfoldige år på effektstudier. Senteret skal eksistere i åtte år, så her har vi en jobb å gjøre for å sikre god forskning og samtidig god nytte for brukerpartnerne.

Hvordan oppsummerer du tiden fra åpningen og fram til i dag?

Vi har vært veldig heldige med partnerne og teamet vårt. Alle som er med er erfarne og har et stort engasjement for feltet. Dette inkluderer også de internasjonale ekspertene som er tilknyttet senteret. Jeg opplever at det er stor grad av felles problemforståelse, og at vi er godt dekket i ulike sykluser i innovasjon og tjenesteutvikling.

Samarbeid på tvers av arbeidspakker har allerede oppstått. Arbeidspakke 2 (kost-nytte) og arbeidspakke 4 (implementering) jobber sammen om en felles forskningsprotokoll der fokuset vil være på å forstå de eksisterende implementerings- og organisasjonsmodellene. Dette viser at vi allerede nå utfyller hverandre bra som team, og dette er et veldig godt grunnlag for det videre arbeidet.